26-åringen bor utenfor Trondheim. Til vanlig jobber hun i barnehage, men på grunn av utfordringer med migrene, har Wigdahl vært sykemeldt i over ett år.
Hun sliter med kronisk migrene og har hatt symptomer og plager siden hun gikk på videregående. De to siste årene har det vært mer enn ti anfall i måneden.
Foreløpig har ikke legene klart å finne en behandling som fungerer. Hun har prøvd blodtrykksmedisin, forebyggende medisin, CGRP-hemmere og Botox.
– Jeg hørte at Botox egentlig var siste utveg, så jeg tenker jo litt sånn – hva skjer nå?
Stor feilmargin
Det er liten tvil om at mange sliter med migrene. Likevel er det en sykdom som skaper hodebry for fagpersoner da den er vanskelig å diagnostisere.
Den kan for eksempel ikke bekreftes via en blodprøve. Men heller via symptomer som pasientene selv formidler.
Og da blir feilmarginen stor.
Det forklarer lege og hodepineforsker Anker Stubberud. Han er ansatt ved NTNU.
– Hvis diagnosen ikke er riktig, kan også behandlingen bli lite treffsikker.
Derfor er det viktig å stadig forske på sykdommen.
Og nå kan en ny studie gi håp. Resultatene viser nemlig at KI kan bidra med mer treffsikre diagnoser.
Satte diagnose uten å vite om hodepine
Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange som er uføre kun på grunn av hodepine og migrene i Norge.
Likevel viser data fra Nav og organisasjonen Hodepine Norge at rundt 800.000 nordmenn har migrene eller andre sykdommer knyttet til hodepine. Og at om lag 40 prosent av dem med kronisk migrene står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
I den nye studien brukte forskerne KI for å analysere store mengder informasjon fra over 43.000 personer. Dataene de brukte kommer fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
Først utviklet de en modell som kunne skille personer med migrene fra personer uten hodepine.
Men KI fikk ikke tilgang til deltakernes hodepinesymptomer.
I stedet ble det brukt data om for eksempel alder, kjønn og generell helseinformasjon.
Resultatene fra studien viser at sykdommen kan gjenkjennes gjennom et komplekst samspill mellom genetikk, kliniske kjennetegn og miljøfaktorer.
– Det ble inkludert informasjon om alt fra forstoppelse til bruk av medisiner og ryggsmerter. Vi tok inn 60 ulike variabler. At KI kunne identifisere migrene så presist uten å kjenne til selve hodepinen, tyder på at sykdommen setter spor langt utover anfallene, sier Stubberud.
Han mener dette kan være et tegn på at migrene har et tydelig biologisk avtrykk som kan fanges opp.
Samtidig avdekket studien flere undergrupper av migrene.
– Et nytt liv
Marit Bergh er 31 år. Hun har slitt med migrene siden hun var et barn.
– Diagnosen migrene fikk jeg som 16-åring. Men nå har jeg kronisk migrene uten aura. Den diagnosen fikk jeg for omtrent ett år siden.
Bergh er heldig fordi hun responderer godt på behandlingen. Hun kan jobbe i full stilling.
– Med medisin så har jeg migrene veldig sjeldent. Det går litt i perioder. Jeg kan ha mange anfall i løpet av en uke, og så kan det gå en måned eller halvannen uten. Men før jeg fikk behandling, hadde jeg omtrent 20 anfall i måneden.
– Jeg har fått et helt nytt liv etter at jeg fikk Botox og CGRP-hemmere. Og det startet jeg med i desember, så det er ikke så lenge siden, sier 31-åringen.
Samtidig er hun redd for at medisinene en dag kan slutte å virke.
– Forskning viser at man kan utvikle antistoffer mot CGRP-hemmere, så det kjenner jeg på. Man må jobbe mye med den mentale styrken når man har migrene, sier Bergh.
Fire ulike grupper med migrene
I studien klarte forskerne ved hjelp av KI å diagnostisere nesten 1500 deltagere med migrene. Og det var innad i denne gruppen den mest spennende oppdagelsen ble gjort:
Her fant KI nemlig fire undergrupper av sykdommen med ulike kjennetegn:
Anker Stubberud forteller at det KI oppdaget ikke er helt ny informasjon, da man fra før av har sett at ulike individer med migrene har ulike andre sykdommer i tillegg.
– Men per nå finnes det ikke noen slike grupper i de formelle diagnosekriteriene, sier han til NRK.
For å undersøke om undergruppene også var biologisk ulike, sammenlignet forskerne genetiske mønstre.
Her bruker man normalt en innarbeidet risikoscore for å beregne genetisk risiko for sykdom basert på mange små genvarianter. I studien testet forskerne i tillegg nyere genetiske risikomodeller, basert på KI.
Resultatet viste at KI var best til å skille mellom de ulike migrenegruppene.
– Det styrker hypotesen om at migrene ikke er én enkelt sykdom, men snarere et mangfold av ulike biologiske tilstander, sier Stubberud.
Har et håp
Både Marit Bergh og Malin Abelsen Wigdahl er glad for at det forskes på sykdommen.
– Migrene er jo en veldig individuell sykdom. Man opplever det på forskjellige måter. Noen medisiner funker for noen, men ikke for andre. Og det de har funnet her kan tyde på at det er mer sammensatt enn man vet. Kanskje kan det føre til mer skreddersydd behandling, sier Bergh.
Wigdahl sier hun har et håp om at forskning kan føre til at hun også får den hjelpen hun trenger.
– Kanskje finner de ut noe som plutselig funker for min del også. Jeg håper jo, men man gir jo også litt opp når ingenting virker, sier hun.
Laila Bratterud Mathisen er generalsekretær i Hodepine Norge. Hun har tro på KI.
– Dette er god og riktig bruk av KI. Det er krevende for folk å måtte prøve flere ulike behandlinger over tid før de finner det som gir god nok lindring. Hvis KI kan bidra til å treffe på første forsøk, kan det får stor betydning, sier hun.
