Mandag kveld går det mot det fjerde forsøket på å skyte opp Isar Aerospace-raketten Spectrum fra Andøya Spaceport.
Dermed må havområdet på nytt sperres av i frykt for rakettnedfall.
Når stengingen trer i kraft, må sivile båter holde seg ute av området.
Det er dårlig nytt for fiskerne som i disse dager deltar i fisket etter blåkveite.
– I fjor ble det fisket for om lag 1,5 milliarder kroner i havområdet lengst nord i Nordland, sier Robert Brun, som er leder i Øksnes fiskarlag til NRK.
Fiskefeltene langs Eggakanten utenfor Vesterålen er blant topp fem viktigste fiskefelt i Norge.
Men i akkurat dette området må en av Norges viktigste næringer dele plassen med en to andre viktige næringer for nasjonen.
Romfart og forsvar.
Under det årlige skreifisket i mars ble det bråk. Et forsøk på å skyte opp en rakett fra Andøya Space ble avbrutt, blant annet fordi to fiskebåter kom for nært området.
Blåkveitefisket foregår langt ute, på dypt vann og i mye strøm.
Når fiskerne får et forhåndsvarsel må de planlegge, avbryte fisket og gå helt ut av området.
– Vi fisker på en felles kvote.Taper vi en tur fordi vi må vente på land eller på havet, får vi aldri tatt igjen den fisken. Etter at romaktiviteten økte, har fiskerinæringen måttet tåle tap i millionklassen, sier han.
I tillegg er det strenge køordninger.
– Du kan ikke gå på sjøen når du vil. På feltet utenfor Langnesegga kan det ligge 40 båter i kø, der vi går ut i grupper på fem båter om gangen for å sette bruk.
– Dette gjør det ekstremt krevende å avbryte fisket på disse feltene, sier Brun.
Det var Kyst og Fjord som først omtalte at oppskytingen kolliderer med blåkveitefisket.
Frykter totalbelastningen i framtiden
Regjeringen har gitt Andøya Space konsesjon til å skyte opp 30 satellitter i året – noe som betyr én oppskyting hver tolvte dag.
Likevel understreker Robert Brun at er det ikke oppskytingen av satellitter som skaper mest hodebry.
– Vi fiskere er helt avhengige av satellitter og stoler på dem med livet som innsats i mørket. Så vi må ha raketter, men vi må finne en smidigere løsning, sier Robert Brun.
Det er spesielt aktivitetene med våpentesting, jamming og militærøvelser som eter opp de enorme havområdene og tar mest tid, ifølge Brun.
I 2025 var et av de viktigste fiskefeltene i området stengt i 20 dager, ifølge fiskerne.
– Det er aktiviteten til Andøya Space Defence som utgjør det største problemet. Siden satellittoppskytingene skal trappes opp krever fiskerne at den militære testingen og jammingen må trappes ned tilsvarende for at totalbelastningen ikke skal radere ut fiskeriene.
Det sier Rune Solvang, som er leder i Andøya fiskarlag.
– Totalbelastningen må ikke bli større enn den er i dag. Hvis vi klarer det, er det fullt mulig for både romfarten og en næring som har vært her i tusen år å eksistere side om side, sier han.
Inviterer til dialog
Denne uka gikk fiskerne i dialog med både romfartsindustrien og myndighetene for en ny samarbeidsavtale.
Tidligere var det bare de lokale fiskerlagene som jobbet med dette, men nå har Norges Fiskarlag, Sjømat Norge, Fiskebåt og Pelagisk Forening hektet seg på.
– Vi har bedt om et møte med Næringsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Vi vil at eierne på statlig hold skal forstå hva som faktisk foregår ute på havet før vi eventuelt går inn i en ny avtale.
Robert Brun har også et annet ønske inn i forhandlingene.
– I USA har fiskerne lov til å være inne i farefeltet mens det skytes opp raketter. Jeg håper jeg at vi kan få til en lignende ordning i framtiden. Vi bryr oss lite om de skyter en rakett over hodene våre.
– Hvis luftfartsmyndighetene gir klarsignal til at vi kan fiske i området under oppskyting, kan de skyte så mange raketter de bare vil. Da slipper vi de kostbare avbruddene. Vi må bare finne en løsning sammen, sier Brun.
– Avgjørende for europeisk sikkerhet
Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for både fiskerinæringen og eierskapet i Andøya Space.
Svaret derfra er et kontant nei til fiskernes ønske om å få fiske inne i faresonen under oppskyting, slik man gjør i USA.
– Oppskyting av raketter innebærer en risiko for nedfall, og i den testfasen Andøya Space er i nå, er denne risikoen stor. Beskyttelse av liv og helse vil alltid være førsteprioritet, sier statssekretær Vegard Grøslie Wennesland.
Han løfter saken opp på et storpolitisk nivå ved å trekke inn krigen og trusselbildet:
– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det avgjørende for både norsk og europeisk sikkerhet at vi lykkes med vår romsatsing. For å oppnå situasjonsforståelse i nordområdene våre er det viktig at vi kan skyte opp raketter fra Andøya, sier han.
Samtidig vil regjeringen jobbe for sameksistens.
– Det er viktig at begge næringer kan eksistere samtidig, sier Wennesland.
Jobbr med samarbeidsavtale
Denne uka møttes fiskeriorganisasjonene Andøya Space for å få på plass en ny avtale for hvordan romfart og fiskeri kan samarbeide.
Men så langt er ikke avtale signert.
Næring- og fiskeridepartementet har en klar forventning om at næringene klarer å løse sameksistensen på lavest mulig nivå.
– Både næringsministeren og fiskeri- og havministeren har gjennomført møter med partene våren 2026, og vi har tillit til at partene evner å finne gjensidig akseptable løsninger som kan legge til rette for videre utvikling av begge næringer, sier Vegard Grøslie Wennesland.
– I mangel av en ny avtale, holder vi i Andøya Space oss til rutinene som ble bygget opp under den forrige: vi varsler i god tid, har kommunikasjon før og under operasjonene og vi justerer fareområdene både i tid og geografisk utstrekning, sier Ketil Olsen.
Olsen er administrerende direktør i Andøya Space.
– Det langsiktige målet er å få på plass en sameksistensavtale som vil føre til mindre friksjon og bedre forutsigbarhet for alle brukere av havområdene utenfor Andøya. For å få til dette blir det flere møter mellom partene.