Våren for to år siden samlet politikerne seg i stortingssalen, og vedtok at den nye loven for voldserstatning skulle evalueres.
Som navnet tilsier skal loven sikre erstatning for dem som blir utsatt for vold og overgrep eller annen kriminalitet.
Det skjedde bare et år etter at den nye loven trådte i kraft.
Vedtaket kom etter at en rekke voldsutsatte og bistandsadvokater delte sine erfaringer med NRK.
De mente politikerne ikke hadde forstått hva de hadde vedtatt.
Blant lovendringene som ble kritisert var at påstått gjerningsperson rett til innsyn i den voldsutsattes saksdokumenter. For eksempel legeerklæringer og psykolognotater. I tillegg ble retten til bistandsadvokat fjernet, og det ble innført tidsfrister for å søke voldserstatning.
Hard dom
Denne sommeren ble evalueringen av loven klar, og levert til justisdepartementet.
Rapporten feller en hard dom over den nye loven og peker på flere konsekvenser den har hatt for voldsutsatte i en sårbar situasjon:
Utvalget skriver at reglene om skadevolders partsstatus, skadelidtes rett til dekning av utgifter til advokatbistand og fristene for å søke om voldserstatning som «de mest prekære for ordningens treffsikkerhet og skadelidtes rettsvern».
Veronica Bratseth, styreleder i organisasjonen Aldri Alene, mener svakhetene som påpekes i evalueringen er de samme de erfarer.
Hun mener voldserstatningsloven ble endret så staten kunne spare penger.
– De gjør det vanskeligere både å søke og få erstatning. Hvorfor? Da blir det mindre utbetalinger fra staten. Det er inntrykket vårt.
- Les hele evalueringen her: Evaluering av voldserstatningsloven
– Helt forferdelig
Ifølge Bratseth er fraværet av advokatbistand og voldsutøvers innsynsrettigheter det medlemmene av organisasjonen snakker mest om.
– Det er helt forferdelig. For våre medlemmer føles det som at staten, uavhengig av voldsutøver, forlenger volden og kontrollen de har. De kan få våre journaler og helseopplysninger om deres skadepåvirkning sendt direkte til sin Altinn.
Hun mener en innstramming vil føre til at flere søker.
Bratseth peker også på at det haster med å endre reglene om advokatbistand.
– Vi har ikke den kunnskapen som trengs for å søke, det gjelder spesielt tilleggserstatning. I tillegg kan det oppleves retraumatiserende for voldsutsatte å gå gjennom dokumenter som minner om volden. De kan rett og slett bli sykere av å sitte å jobbe med vår egen sak, sier hun.
Dårligere og dårligere rettigheter
Hun mener voldsutsattes rettigheter blir dårligere og dårligere og at dette svekker tilliten til staten. Ifølge Braseth er advokatbistand viktig for å ivareta rettssikkerheten til alle voldsutsatte.
– Da kan alle få hjelp på lik linje, uavhengig av hvor de er i livet. Advokater vil også lettere kunne forholde seg til tidsfristene.
– Hva tenker du om Justisdepartementets ansvar når de nå har fått denne rapporten på bordet?
– Nå må de gå gjennom loven på nytt og jeg forventer også at Stortinget tar denne rapporten til etterretning og fremmer endring av loven.
Evalueringen, som er gjennomført av advokatfirmaet Lund & Co DA, i samarbeid med Proba Samfunnsanalyse, bygger på juridiske vurderinger, intervjuer, spørreundersøkelser og analyse av data.
Har hjulpet klienter gratis
I evalueringsrapporten kommer det frem at tre av fire bistandsadvokater mener det er vanskelig for voldsutsatte å søke erstatning uten advokathjelp.
Advokat Bjarte Aarlie er leder for bistandsadvokatutvalget, og sier han kjenner godt igjen det han leser i rapporten.
– Jeg synes evalueringen er bra og nødvendig.
I bistandsadvokatutvalget har de blant annet diskutert retten til bistandsadvokat, partsinnsyn og påtalemyndighetens koding i straffesaker.
Aarlie sier at han stiller seg bak endringsforslagene som fremmes.
– Jeg har bistått en del voldsutsatte med å søke fordi jeg har tenkt at dette klarer ikke han eller hun på egen hånd. Det kan også skyldes at de ikke er gamle nok eller at vergen ikke er i stand til å søke. Så jeg hjelper gratis i noen timer så de får det de skal ha.
Men han mener årsaken til at dem uten bistandsadvokatstøtte ikke søker er sammensatt, og ikke kun skyldes at påstått skadevolder kan få innsyn eller mangelen på bistandsadvokatbistand.
– Noen ønsker bare å bli ferdig og orker ikke å fortsette prosessen. De har vitnet i rettssaken og blitt hørt der, og vil heller gå videre, sier han.
– Vil følge opp på egen måte
NRK har bedt om et intervju med Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). Vi får følgende svar fra departementet:
«Dette er en viktig rapport om et alvorlig tema. Vi ser fram til å sette oss grundig inn i funnene når rapporten blir formelt overlevert, og vil følge den opp på egnet måte».