Ny rapport: Datasentre sluker strøm – gir begrenset verdiskapning

Det er gjort noen endringer på teksten etter at saken først ble publisert. Se hva som er rettet nederst i artikkelen.

Løftene er store når nye datasentre bankes gjennom i norske kommunestyrer.

Over hele landet gis det tilgang til store arealer og knapp kraft i håp om å få varige arbeidsplasser og grønn industri i retur.

Skien er blant kommunene som satser stort, med Google-utbygging på Gromstul og selskapet Nscales planer om et KI-datasenter på nabotomten.

– Det betyr arbeidsplasser og ny industri som er med på å bygge fremtiden. Dette er store og viktige investeringer i Skien og for landet, sier ordfører Marius Roheim Aarvold (H).

Men det digitale eventyret har en bakside, ifølge en upublisert rapport fra Teknologi­rådet, som NRK har fått sammendrag av. NRK har heller ikke fått tilgang til rapporten eller tallgrunnlaget.

Teknologirådet rådgir regjeringen i teknologispørsmål.

Datasentrene skaper flere tusen arbeidsplasser i selve byggefasen, men rapporten hevder det mange har fryktet:

Selve driften av datasentrene gir svært få ansatte, og verdiskapingen er betydelig lavere enn i tradisjonell industri.

Skiller ikke på TikTok og helsedata

Sverre Gotaas er leder for Teknologirådet. Han er også administrerende direktør ved Herøya Industripark i Porsgrunn.

Gotaas understreker at alle store byggverk gir arbeidsplasser, ikke bare utbygging av datasentre.

– Det som er viktig, er hva som blir igjen når byggeperioden er over. Vi ønsker en diskusjon om hva som gir mest verdi til Norge for minst mulig innsats, sier han.

Gotaas mener et av problemene med dagens system er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge, og at det er selskapene som er raskest ute, som får strømmen.

– Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, TikTok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata, sier han.

Regjeringens strategi krever at datasentrene skal styrke norsk beredskap. Ifølge Gotaas er det ingenting som tyder på at anleggene som nå etableres, leverer på politikernes mål.

Står igjen med eiendomsskatt

Ifølge rapporten er over 90 prosent av datasenterkapasiteten utenlandsk eid.

Ifølge Gotaas utfordrer det både nasjonal sikkerhet og økonomi.

Han bruker Google-senteret i Skien som et eksempel. Selskapet er amerikansk, og selv om datasenteret ligger i Norge, er det underlagt amerikansk lov.

– I verste fall kan det bety at USA kan be om å få alle data utlevert, sier Gotaas.

I tillegg forsvinner verdiene ut av landet, ifølge Gotaas, fordi den store verdiskapingen skjer digitalt og skattlegges i utlandet.

– Inntektene vi står igjen med er inntektsskatt fra de som jobber der, og eiendomsskatt. Det er det, fastslår Gotaas.

Frykter kroken på døra for industrien

På Stortinget er Rødt blant partiene som har advart sterkest mot at datasentre eid fra utlandet sluker den norske strømmen. Partiet har lenge tatt til orde for strengere kontroll.

– Regjeringen tror at tekgigantene vil oss vel. De synes det er stas at Microsoft og Google vil ha kraften vår. Naturligvis vil de det. Den er jo billigere enn det meste annet.

Det sier Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant for Rødt.

Nå krever Rødt at regjeringen ser til Danmark og innfører et umiddelbart etableringsstopp for datasentre, inntil et strengt konsesjons­system er på plass.

I forrige uke gjestet Moxnes en av landets største industriparker på Herøya i Porsgrunn.

– Vi trenger kraften for å bygge arbeidsplasser i fremtiden, men nå styrer vi mot en kraftkrise. Dette kan bli kroken på døra for norsk industri, sier Rødt-politikeren.

Leder av Herøya Arbeiderforening (HAF), Roger Hansen, deler bekymringene.

– Vi trenger ikke et frislipp av datasentre som krever strømmen industrien trenger til det grønne skiftet. Vi frykter for arbeidsplassene våre. Får vi ikke strømmen vi er avhengige av, ryker tusenvis av jobber.

– Samfunnet er avhengig av gode datasentre

Reynir Jóhannesson er daglig leder i Norsk Datasenterindustri, som blant annet er bransjeorganisasjon for datasentre.

Jóhannesson mener Teknologirådets rapport virker utdatert. Han understreker at datasenterindustrien i Norge er i vekst.

– Det skapes tusenvis av arbeidsplasser og store verdier helt på linje med tradisjonell, kraftkrevende industri i Norge, sier han.

– Norge har regulert industri i over 100 år. Vi skal klare å regulere denne industrien også, sier Jóhannesson.

– Er det riktig at selskaper som er raskest ute er de som skal få strømmen?

– Norsk velferd er bygd på norsk fornybar kraft. Det vi må samarbeide om er å bygge ut mer energi og bygge ut strømnettet, slik at vi kan utvikle norsk næringsliv og industri.

– Uheldig å drive pekelek

Ordfører i Skien, Marius Roheim Aarvold (H), sier at kommunen har fulgt opp datasenter­strategien til to regjeringer og lagt til rette for det.

– Nå ser vi at vi får den verdiskapingen vi har ønsket oss. Bare i første byggetrinn er over tusen arbeidere i gang og over 450 lokale entreprenører er med på å få til dette.

– Hvilke vurderinger har dere gjort rundt hva slags aktører som lov til å etablere seg i kommunen?

– Vi har vært tydelige på at aktører fra land vi ikke har forsvarssamarbeid med, er uaktuelle. Det samme gjelder krypto. Dette er våre begrensninger, sier Aarvold.

På spørsmål om at driften av datasentrene gir få ansatte, og verdiskapingen betydelig lavere enn i tradisjonell industri, svarer Aarvold at det er uheldig å drive en pekelek.

– Vi må sørge for at vi bygger ut mer kraft, mer nett. Det er førsteprioritet, i stedet for å si at en industri er viktigere enn en annen.

Ordføreren tar likevel til orde for at staten finner en god måte å regulere etableringen av datasentre, spesielt for å sikre kraft til landets beredskap.

Ønsker bedre regulering

Digitaliserings- og forvaltnings­departementet er gjort kjent med funnene i Teknologirådets rapport. De opplyser at de ikke har mottatt selve analysen og derfor ikke kan vurdere funnene i rapporten ennå.

Statsråd Torgeir Micaelsen (Ap) skriver i en e-post til NRK at Norge skal være attraktivt for datasentre som bidrar til verdiskaping, sikkerhet og norske interesser.

– Arbeiderpartiets landsstyre har vedtatt at vi vil vurdere kriterier for etablering, bedre kontroll og strengere energikrav, skriver han.

– Vi ønsker en kontrollert vekst og en bedre regulering av datasenternæringen, og er åpne for ulike forslag, skriver ministeren.

Han kan foreløpig ikke si hvilke tiltak som kan bli aktuelle.

RETTELOGG: Saken er oppdatert og endret. I en tidligere versjon av saken skrev vi at ni av ti datasentre har utenlandske eiere. Det riktige er at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Dette ble rettet 29.september kl 11.15.

29. september klokken 17.00 la vi til denne setningen; «NRK har heller ikke fått tilgang til rapporten eller tallgrunnlaget.».

29. september klokken 21.00 la vi inn at «som følge av at NRK ikke har hatt tilgang til tallgrunnlaget i rapporten, har vi tydeliggjort at det er Teknologirådets konklusjoner som omtales i teksten. Dette er:

1) Datasentre forsyner seg grovt av norsk strømkapasitet, men legger igjen lite verdier lokalt, ifølge en fersk rapport fra Teknologirådet.

2) Men det digitale eventyret har en bakside, ifølge en upublisert rapport fra Teknologirådet, som NRK har fått sammendrag av.

3) Datasentrene skaper flere tusen arbeidsplasser i selve byggefasen, men rapporten hevder det mange har fryktet.

4) Ifølge rapporten er over 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid.

5) I tillegg forsvinner verdiene ut av landet, ifølge Gotaas, fordi den store verdiskapingen skjer digitalt og skattlegges i utlandet.

30. september fjernet vi setningen: «...90 prosent av strømmen datasentre i Norge bruker, benyttes av utenlandske aktører.» Det riktige er at 90 prosent av datakapasiteten er utenlandskeid, ifølge rapporten.