En kalori er ikke nødvendigvis bare en kalori. Det fant forskere i USA ut da de utførte en ny studie.
De ville sjekke om matvarer med likt innhold, men som var bearbeidet forskjellig, hadde samme effekt på hjerne og kropp.
Forskerne fikk med 57 friske folk i alderen 18–45 år til å være med i studien. Av disse fullførte 32 personer hele prosjektet.
Deltakerne ble servert to ulike måltider med flere dager imellom. På papiret var måltidene helt like. Det vil si at de inneholdt nøyaktig like mange kalorier, karbohydrater, proteiner, fett, salt og vann.
Den eneste forskjellen var hvordan maten var laget. Det ene måltidet var ultraprosessert, mens det andre for det meste bestod av rene råvarer.
- Måltid 1: Det første måltidet besto av en oppskåret banan, tørkede tranebær, ost og egg.
- Måltid 2: Det sterkt bearbeidede måltidet bestod av en bit med brød med peanøttsmør og syltetøy, kalkunpålegg, grønnsakchips, en kjeks, frokostblanding, pulvermos og litt vann.
Og det forskerne oppdaget var, ifølge dem selv, overraskende.
Trikset med hormonene
Tidligere studier har funnet at ultraprosessert mat kan være skadelig for helsa vår.
Og det er kanskje lett å anta at denne maten gir slike utslag fordi den er proppet full av dårlige ingredienser. Men hva om det ligger mer bak?
I den nye studien ble det tatt blodprøver av deltakerne rett etter måltidene. Deretter seks prøver til i løpet av de neste tre timene.
Resultatene viste i hovedsak at det er den ultraprosesserte maten som trikser med hormonene og belønningssystemet vårt.
Og at dette kan være en forklaring på hvorfor vi har en tendens til å overspise slike matvarer.
– Vi ble overrasket. Det sier Zach Hutelin i en pressemelding. Han er en av forskerne bak studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Metabolism.
Det forskerne syntes var rart, var at hver eneste metabolske måleverdi var forskjellig. Disse verdiene sier noe om hvordan stoffskiftet vårt fungerer og reagerer.
Etter de ultraprosesserte måltidene så man også at deltakerne fikk et høyere nivå av insulin i kroppen. Og at blodsukkeret holdt seg noe høyere i litt lengre tid.
Kan være enda verre for folk med sykdom
Dette er også det Simon Dankel, professor i ernæring ved Universitetet i Bergen, synes er det viktigste å ta med seg fra studien.
– Disse responsene vil kunne ligge bak og forsterke reguleringen man ser ved fedme og type 2 diabetes.
Han mener utslaget kan være enda verre for folk som sliter med sykdommene enn det som var synlig for deltakerne i studien.
Dankel mener både studien og metoden som er brukt, er god.
– Ja, for den gjør en god kartlegging av akutte målinger rett etter et måltid. Men det er ett enkeltmåltid hos unge, friske forsøkspersoner. Vi kan ikke nødvendigvis trekke direkte linjer til hvordan ultraprosesserte kostholdsmønstre virker på lang sikt.
Dette skjedde i hjernen
Hjerneforskeren Alexandra DiFeliceantonio ville også finne ut om måten kroppen forbrenner mat på, henger sammen med hvordan hjernen reagerer.
Derfor ble deltakerne også bedt om å se på bilder av mat mens hjernen deres ble skannet i en MR-maskin.
Også denne maten hadde ulik grad av bearbeiding, men ellers omtrent likt næringsinnhold.
Undervegs i forsøket oppga deltakerne hvor mye de var villige til å betale for hver enkelt matvare.
Også her ble forskerne overrasket over det de så.
Måten kroppen forbrente karbohydrater etter måltidet på, hang direkte sammen med hvordan hjernen reagerte når deltakerne så bilder av maten.
Og dette skjer ubevisst.
Deltakerne oppga ikke at de var villige til å betale mer for den bearbeidede maten, men målingene viste at hjernen og forbrenningen likevel reagerte annerledes på mat basert på hvor bearbeidet den var.
Nå ønsker forskerne å teste dette på større grupper med folk, og i tillegg øke størrelsen på måltidene.
Ny forskning: Gikk dobbelt så mye ned i vekt uten ultraprosessert mat
- Liker du forskningsnyheter? Få med deg NRKs ukentlige podkast om forskning: