Ved fjorårets stortingsvalg gjorde Fremskrittspartiet sitt beste valg noensinne. Selv om den rødgrønne-siden beholdt flertallet, var det med knappere margin enn i 2021.
En fersk studie av stortingsvalget 2025 fra Institutt for samfunnsforskning viser at det ikke bare var oppslutningen – men også nordmenns holdninger – som har dreid seg mot høyre.
– Av og til beveger velgerne seg mellom partiene uten at det betyr så mye. Men norske velgere som helhet har beveget seg mot høyresiden på en ideologisk måte, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Ved valget i 2021 hadde rødgrønn side 32 flere mandater enn borgerlig side. I 2025 var forskjellen redusert til sju.
Frp erstattet også Høyre som det største partiet på borgerlig side.
– Norske velgere vil ha lavere skatter og avgifter. De vil ha en strengere innvandringspolitikk. De vil ha mindre inngripende klima- og miljøtiltak, og de er mer åpne for private løsninger sammenlignet med offentlige løsninger. Så alt dette peker i retning av høyresiden, og særlig Frp, sier Bergh.
Valgforskningsprogrammet ved ISF har analysert norske valg i flere tiår.
I undersøkelsen har forskerne blant annet spurt velgerne hva de mener om statlig styring, skattepolitikk, innvandring og distriktspolitikk, for å plassere dem på det politiske spekteret.
Høyrebølgen som dro uten Høyre
Borgerlig side har hatt flertall på NRKs partimålinger siden november 2025. Samtidig har Frp overtatt plassen som Norges desidert største parti.
På NRKs siste måling fikk partiet nesten 31 prosent oppslutning. Dobbelt så store som Høyre, og 8 prosentpoeng foran Arbeiderpartiet.
Hvordan ville Norge stemt i dag? Her er fordelingen basert på NRKs meningsmåling i august:
Men hvorfor er det Frp – og ikke det tidligere styringspartiet Høyre – som «vinner» på høyrebølgen?
Politisk redaktør i E24 og tidligere Høyre-statsråd, Torbjørn Røe Isaksen, mener det handler om troverdighet:
– Frp har over lang tid bygget seg opp troverdighet på mange av de sakene som velgerne har blitt mer opptatte av. Begge partier har snakket om klimatiltak og lavere skatter, men det var kanskje Frp som var tydeligere i velgernes hoder.
– I tillegg tror jeg det var et inntrykk av at Høyre stilte til gjenvalg i 2025. Det var mye av den samme politikken som i 2021, og det klarte ikke å svare på et behov for fornyelse – som jeg tror mange av velgerne på høyresiden ønsket, sier Isaksen.
Frp hentet, ifølge studien, hver tredje velger fra den såkalte «hjemmesittergruppen». I tillegg gikk 20 prosent av dem som stemte Høyre i 2021, til Frp i 2025.
– Det Frp har gjort, er å spise seg innover mot sentrum. Det betyr at Frp kan ha potensial for å vokse enda litt mer, men det vil nok i første omgang gå på bekostning av Høyre, delvis også Arbeiderpartiet, fortsetter Isaksen.
Valgforsker Johannes Bergh tror Frp har vunnet mye på å posisjonere seg som et «tydeligere» opposisjonsparti enn Høyre.
– Men det når et metningspunkt. Frp er et polariserende parti – så du har en stor gruppe velgere som aldri vil stemme på partiet. Den største utfordringen er nok ikke å fortsette å vokse, men heller å forsøke og holde på de velgerne de har, sier Bergh.
Interessert i mer politikk? Se partilederdebatten fra Arendalsuka: