For andre gang på under ei uke gikk dronealarmen i St. Petersburg, Russlands nest største by med rundt 5 millioner innbyggere.
I morgentimene ba guvernør Aleksandr Beglov folk om å holde seg innendørs og ikke gå ut på gata.
Dette skal være første gang guvernøren kommer med en slik advarsel, skriver den russiske nettavisa Meduza.
Angrepet rammet også Leningrad fylke, som omslutter St.Peterburg. Her er et oljelager og en oljeterminal truffet.
President Zelenskyj hevder også at den russiske marinebasen Kronstadt ble angrepet.
Guvernøren i Leningrad fylke, Aleksandr Drozdenko beskriver droneangrepet som «uten sidestykke».
Angrepet førte til stans i flytrafikken og problemer med mobildekningen.
Til sammen ble 144 droner skutt ned i regionen, melder lokale myndigheter.
Putin sier nei til møte
Nattas angrep kommer på det som er siste dag av en stor økonomikonferanse der også president Putin har deltatt.
Også på åpningsdagen 3. juni, ble St. Petersburg utsatt for et stort droneangrep der flere personer ble såret.
Nattas angrep skjer dagen etter at president Vladimir Putin sa nei til den åpne invitasjonen fra Zelenskyj om å møtes.
– Dette brevet inneholder noen ganske uhøflige bemerkninger. Var det for å legge til rette for et møte ansikt til ansikt, eller for å unngå et slikt møte? Jeg tror det var det siste, sier Putin.
Ukrainsk framgang
Ukraina har trappet voldsomt opp droneangrepene sine mot Russland denne våren.
I nattas angrep ble over ti russiske regioner angrepet. Til sammen 376 droner er skutt ned melder russiske myndigheter.
– Det handler om å bryte ned Russlands evne til å stå i krigen, sier Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
Målet er å ødelegge den russiske krigsindustrien og økonomien. Når oljeindustrien blir angrepet, rammes også landets viktigste eksportinntekt, sier Ydstebø.
De siste månedene er minst 15 russiske oljeanlegg truffet, viser en oversikt fra nyhetsbyrået Reuters. Flere har måttet stenge ned produksjonen i kortere eller lengre tid.
Ydstebø mener ukrainerne nå lykkes med angrepene sine fordi de klart å utvikle droner og raketter med lengre rekkevidde, som også treffer bedre enn før.
Fronten er stabilisert
Samtidig med at Ukraina har trappet opp droneangrepene, tyder mye på at de også har klart å stabilisere fronten. Framgangen til russiske styrker har så å si stoppet opp.
– Det er ikke et kjempestort skifte, men det er kanskje en dreining i kampen om det strategiske initiativet. Det står nå mer likt enn hva det gjorde bare for et halvt år siden, sier Ydstebø.
Russiske «sebra»-kjøretøyer skal forvirre ukrainske droner
I mai gjenerobret Ukraina for andre måned på rad mer territorium enn det landet tapte til russiske styrker, viser en analyse fra AFP basert på data fra tankesmia Institute for the Study of War (ISW).
Ydstebø tror ikke framgangen vil føre til at Ukraina vil klare å ta tilbake større områder som Russland okkuperer. Så sterke er ikke Ukraina i dag.
Ingen planer om å stoppe
Det er ingenting som tyder på at Putin lar seg presse av ukrainske droneangrep eller situasjonen langs fronten.
Selv om den russiske økonomien er svekket, har Russland penger til å fortsette krigen noen år til. Det mener Julie Helseth Udal, forsker ved Forvarets forskningsinstitutt (FFI)
Årsaken er at Russland har tatt opp mye statsgjeld, landets oljefond er ikke helt tømt og skatter og avgifter er økt.
– Krigen i Ukraina er det Putin prioriterer aller høyest. Det er vilje til å prioritere dette høyere enn økonomisk stabilitet i landet og befolkningens velferd, sier Udal.