– Det var skummelt fordi jeg følte at jeg var den eneste. Det ble hviska, og det var litt skandale, og man hadde hørt om andre.
Det sier Conny Michelle Vang. Hun har kjent den negative utviklingen tett på kroppen siden hun kom ut som transkvinne for over 30 år siden.
Hun gjennomgikk kjønnsbekreftende behandling på 90-tallet for å få endret juridisk kjønn.
Da var transpersoner en usynlig minoritet som svært få kjente til.
Nå viser nasjonale tall fra Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at det er en økning i negative holdninger mot transpersoner.
17 prosent oppgir fordommer og skepsis mot denne gruppen, ifølge rapporten.
– Vi har gått ifra å være totalt usynlige uten noen forbilder eller rollemodeller, og veldig lite informasjon, til at debatten nå er polarisert.
– Folk er litt i skyttergraver, sier hun.
Flere skeptiske til pride og transpersoner
I takt med at transpersoner opplever mer negative holdninger, mener stadig flere også at pride-flagget dominerer for mye i samfunnet.
Tallene viser nemlig økt skepsis mot den offentlige markeringen av pride.
45 prosent svarer at det er blitt for mye pride, viser Bufdir-rapporten.
For fire år siden var tallet 32 prosent. Det er opp hele 13 prosentpoeng på bare fire år.
Samtidig preges pride- og transdebatten av stadig mer polarisering.
Vang forteller at de største diskusjonene om den sårbare gruppen handler om transpersoner i idrett, transkvinner på kvinnetoalettet og behandling av barn og unge under 18 år.
Ifølge henne er ingen av disse debattene nyttige for dagens debattklima.
– Jeg føler dette er ytterpunkter som ikke er noe særlig sunt, sier Vang.
Vil ha slutt på pride
– Nå er aktivistene tilbake med nytt flagg og nå er det prideflagget, sier Truls Olufsen-Mehus.
Han er styreleder i Kristent ressurssenter, politiker i partiet Konservativt og en av dem som har uttrykt sterkest kritikk mot pride.
Olufsen-Mehus deler synet med 45 prosent av befolkningen, ifølge Bufdir-rapporten.
Han synes prideflagget ikke bare er blitt for mye, men også blitt en påtvunget markering som ikke er mulig å slippe å ta del i.
– Pride er blitt et slags statlig anliggende og byråkratiet ruller ut tvungen pride i barnehager og skoler. Da er det ikke lenger frivillig, sier han.
Etter flere tilfeller av hærverk mot prideflagg i Alta i juni, valgte kommunen til slutt å ta tak.
Som et motsvar malte kommunen det fargerike flagget i sentrum av byen.
Etter få dager ble også det utsatt for hærverk.
Olufsen-Mehus står likevel ved standpunktet sitt.
– Når du får et gedigent prideflagg midt i gågata i Alta, så stemmer det med oppfattelsen at det tar for mye plass, sier han.
– Dyptgripende samfunnsproblem
Trine Noodt (V) var en av initiativtakerne til flaggmalingen i Alta. Hun reagerer på det som kommer frem i rapporten.
– Det er kjempeviktig at vi har en tydelig markering av pride og den kampen som foregår for at alle skal kunne være seg selv og elske den man vil, sier hun.
Noodt understreker at kampen for rettigheter for LHBT-personer fortsatt trengs.
– Det er derfor markeringen varer over så lang tid, fordi dette er et såpass dyptgripende samfunnsproblem, sier hun.
Politikeren understreker at kommunen har et ansvar for å sørge for at alle føler seg velkomne og inkludert i Alta-samfunnet.
Motstanden mot pride må bekjempes både hjemme og i skolen, mener hun.
– Dette er en samtale som må tas rundt kjøkkenbordet og på skolen blant venner.
Kampen fortsetter
Til tross for den negative utviklingen for skeive og transpersoner, mener Vang at mer skepsis antagelig er et resultat av lite kunnskap om skeive og transpersoner.
– Noen har kanskje aldri møtt en transperson før og har lite kunnskap om det, og så tror jeg ikke frykt er et godt utgangspunkt for kommunikasjon, sier hun.
Vang mener det er særlig komplisert å få dialog så lenge kritikken mot pride er som den er.
– Når folk begynner å bli livredde farger, hvor skal man starte diskusjonen da? Det lurer jeg på!
Hun understreker i likhet med Noodt at skeive rettigheter fortsatt er verdt å kjempe for.
– Kampen er jo ikke over før alle føler seg trygge. Da mener jeg ikke bare skeive og transpersoner, men også heterofile foreldre og døtre.
– Men hvis jeg skal være realistisk, så tror jeg ikke pride forsvinner med det første, sier hun.