Ruben Drensrud Dahl er 32 år og bor i Oslo. I 2015, som 21-åring, fikk han hjerneslag.
– Det skjedde under en sykkeltur. Jeg hadde kommet opp på en bakketopp da hånd og fot på venstre side av kroppen ble nummen. Det føltes litt ut som de hadde sovnet, sier han.
Han husker at han ikke ble bekymret, men mer forundret.
– Jeg tenkte, hva skjer?
Ruben syklet deretter hjem til kollektivet han bodde i. Heller ikke noen av romkameratene skjønte alvoret.
Det gikk fire timer fra symptomene startet til han ringte legevakten. Da ambulansen kom, ble han fraktet direkte til sykehus.
Mange er usikre på bruken av livsviktig medisin: – Det står om livet hans
Dette er avgjørende
Hvert år rammes om lag 12.000 mennesker av hjerneslag i Norge.
I forrige uke skjedde det med Ap-topp Tuva Moflag. Hun har gått ut og fortalt at det ikke skyldtes jobb eller livsstil, men en medfødt hjertefeil.
Ved mistanke om hjerneslag er regelen enkel: Be personen prate, smile og løfte begge armene. Dersom personen sliter med en eller flere av disse tingene, ring 113 umiddelbart!
De tre hovedsymptomene går igjen i om lag 70 prosent av tilfellene.
Nå viser tall fra en ny undersøkelse at dette er noe folk flest ikke kjenner til. Det er Ipsos som har utført denne på vegne av Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL).
Kun 31 prosent av deltagerne svarer at de husker de tre tegnene i regelen.
Undersøkelsen viser også en tydelig kjønnsforskjell. Her er det kvinnene som husker de tre tegnene best. 42 prosent svarer riktig, mens kun 22 prosent av mennene gjør det samme.
– Dette er et varskotall. Vi har fått stadig bedre behandling, men den må starte raskt. Behandlingskjeden begynner derfor med at noen ser symptomene, forstår alvoret og ringer 113.
Det sier generalsekretær i LHL, Magne Wang Fredriksen.
Han mener resultatene viser at det er behov for en ny nasjonal kampanje.
Øker blant unge menn
En studie publisert av Folkehelseinstituttet tidligere i år, viser en økning av hjerneinfarkt blant unge menn i alderen 15–34 år.
Samtidig viser tall at omtrent 30 prosent varsler nødetatene innen 15 minutter etter at symptomene blir synlige. Målet er over 50 prosent.
I denne kategorien havnet Ruben Drensrud Dahl for 11 år siden.
Han har i dag ingen fysiske skader som følge av hjerneslaget, men 31-åringen har en del usynlige senskader.
– Jeg har blant annet ekspressiv afasi.
Han sier at dette kan bli tydelig i både sosiale og profesjonelle sammenhenger.
– Jeg klarer ikke å hive meg ut i en samtale. Den løper på en måte fra meg uten at jeg får kommet til med mine innspill.
I tillegg har slaget ført til at han sliter med fatigue, samt at han er var for skarpt lys og for mye lyd. Evnen til å holde fokus og konsentrasjon i lange perioder har også blitt en utfordring
Ruben sier alt dette kan føre til ukomfortable situasjoner, men at det er noe han etter hvert har blitt vant til å forklare og leve med.
Kunne ting vært annerledes?
LHLs generalsekretær Magne Wang Fredriksen, sier at det å få hjelp raskt etter et hjerneinfarkt handler om å minske skaden.
– Ved et hjerneinfarkt er det anslått at rundt 2 millioner nerveceller kan gå tapt hvert minutt. Før behandlingen kan starte, må pasienten komme til sykehus og avklare om det skyldes blodpropp eller blødning, fordi behandlingen er forskjellig.
For Ruben er det uvisst om noe hadde vært annerledes om han hadde kontaktet lege tidligere.
– Men det får vi jo nesten håpe, for framtidige tilfellers skyld, sier han.
31-åringen engasjerer seg i arbeidet LHL gjør, og han ønsker økt bevissthet rundt at dette er en sykdom som også rammer ungt.
I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp som tetter en blodåre i hjernen, mens rundt 10–15 prosent skyldes en hjerneblødning.
Risikoen øker med alderen. De viktigste risikofaktorene er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer, diabetes og røyking. Men også andre faktorer som fysisk inaktivitet og usunt kosthold har betydning, forklarer Fredriksen.
– Vi kan redusere risikoen, men vi kan aldri garantere oss mot hjerneslag. Derfor må hele befolkningen også kunne kjenne igjen symptomene når det skjer, sier generalsekretæren i LHL.
