En mann med grått, krøllete hår og briller står foran en blomstrende busk. Han har på seg en mørkegrå jakke over en mørkeblå t-skjorte. Mannen ser mot kameraet. En mikrofon er festet til t-skjorten hans. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
GRUNNLEGGER: Frederic Hauge stiftet Miljøstiftelsen Bellona i 1986. Foto: Ismail Burak Akkan / NRK

Stiftelsen må skaffe 8 millioner kroner innen søndag 7. juni for å sikre videre drift.

– Det er en helt forferdelig situasjon etter 40 år, sier grunnlegger Frederic Hauge til NRK.

Bellona har rundt 40 ansatte i Norge og 100 totalt.

Blant disse er det ingeniører, økologer, fysikere, kjemikere, økonomer, statsvitere og journalister.

Ber om pengehjelp

Bellona håper nå en spleis skal berge stiftelsen.

– Nå spør vi det norske folk, enkelt og greit, sier Hauge.

Venstre-politiker Sveinung Rotevatn tok over som daglig leder så sent som i desember.

– Dette er alvorlig. Bellona har ingen penger på bok. Alt vi henter inn, går til miljøarbeidet. Når større utbetalinger fra givere og myndigheter forsinkes, har vi ingenting å tære på, sier daglig leder Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

– Vi har kuttet kostnader og gjennomført nedbemanning. Det er ikke nok. Nå trenger vi hjelp fra alle som mener Norge fortsatt trenger en uavhengig miljøorganisasjon, bønnfaller Rotevatn.

– Livsverket mitt

Miljøstiftelsen Bellona skal etter planen feire 40-årsjubileum 16. juni 2026.

Frederic Hauge i Bellona på Holtskjæra i Sandefjord
Frederic Hauge i Bellona på Holtskjæra i Sandefjord.Fotografi: Lars Tore Endresen / NRK

– Bellona er livsverket mitt. Jeg har brukt førti år på å bygge en organisasjon som har utfordret makt, avdekket miljøkriminalitet og drevet frem løsninger. Jeg er ikke villig til å se det gå tapt uten kamp, to uker før vi fyller 40 år, sier Hauge.

Bellona ble stiftet i et okkupert lokale sju uker etter Tsjernobyl-ulykken, skriver de på egen hjemmeside.

– Dette er ekstremt tøft, og kanskje det aller tøffeste er at vi evakuerte ut noen av våre medarbeidere fra Russland, som har helt avgjørende kunnskap om den russiske atomindustrien. Mister de arbeidet sitt, kan de bli sendt tilbake. Og de kommer i fengsel eller det som er verre, sier Hauge til NRK.

Demonstranter holder skilt med slagord som "Bort med Sellafield!" og "Stopp Sellafield".
En mann og flere ungdommer deltar i demonstrasjonen.
Bakgrunnen viser en bygning med et Rimi-skilt.
Bildet er tatt utendørs i skumringen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Frederic Hauge sammen med barn i Stamsund under en demonstrasjon mot de radioaktive utslippene fra Sellafield-anlegget i 2002. Foto: Erik Veigård / NTB

Beklager

Bellona har blant annet vært sentral i oppstarten av batterifabrikken Morrow, som gikk konkurs.

– Har Bellona gapt over altfor mange store, ambisiøse prosjekt?

– Ja, det ligger jo litt i min natur, men så er jo utfordringen fryktelig stor, da. Det er også det som har drevet miljøkampen fram, at jeg har turt å satse, svarer Hauge.

Han mener styret har tatt affære, men at det er beklagelig at det har gått så langt.

Hauge mener Bellona har en viktig rolle som vaktbikkje, særlig overfor olje- og gassnæringen.

– Og så må noen faktisk klare å vise at det går an både å kutte utslipp og tjene penger på det, ellers mister vi næringslivet på veien. Og da kommer vi ikke ned igjen på 1,5 grader, sier Hauge i pressemeldingen.