– Hvis jeg kan, så vil jeg fikse det. Med skoene mine kjøpte jeg for eksempel et spesifikt lim til sålen. Det fungerer en god stund, men etterhvert må jeg gi glipp på skoene.
Bioingeniørstudent Omine Warhaug er vant til å ta saken i egne hender. Men selv om hun helst vil reparere, setter moderne produkter ofte en stopper for det.
Hun reagerer kraftig på det hun mener er en negativ utvikling.
Hun peker på fenomenet «drittifisering» og billige nettbutikker, og etterlyser nå strengere krav til hva som kan selges i Norge.
Tungvint å reparere
Warhaug er langt fra alene.
Ifølge en ny rapport om sirkulær økonomi fra Forbrukerrådet svarer fire av fem at de opplever det som tungvint eller vanskelig å reparere et produkt.
To av tre har måttet kaste ting rett og slett fordi det mangler reservedeler.
Studentene på Høgskolen i Østfold kjenner seg igjen i dette:
– Mye av det handler om at produktet er laget på en måte som gjør at produktene er umulige eller vanskelig å reparere. Man limer nok istedenfor å skru det, for eksempel. Eller man har en sveiseløsning som gjør at det ikke er mulig å reparere, sier Elin Volder Rutle.
Hun er fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet. Hun tror også at prislappen stanser mange fra å velge miljøvennlig.
Reparasjon med norsk lønnsnivå koster ofte mer enn å bestille en ny, billig vare fra utlandet, ifølge Rutle.
– Hvis vi kjøper mindre og bruker det vi har lenger, vil det merkes for miljøet og lommeboken. Da trenger vi produkter som varer, gode reparasjonsmuligheter, og sterke rettigheter for forbrukerne.
Undersøkelsen peker også på hvor lenge forbrukerne forventer at produktene skal vare.
– Jo yngre folk er, jo kortere levetid forventer de at ulike produkter har. Det viser noe om at samfunnsutviklinga går i feil retning, slår Rutle fast.
– Henger ikke på greip
Norge har nå ett av verdens høyeste materialforbruk per innbygger, og vi bruker derfor mer enn det naturen tåler.
I følge Circularity Gap Report fra april 2025 er Norges forbruk bare to prosentsirkulært.
– Vi mener jo at det er myndighetene og politikerne som har hovedansvaret for at det skal være trygt, enkelt og lønnsomt å ta bærekraftige valg for alle forbrukere, sier Rutle
Dette er Framtiden i våre hender enig i.
– Det er egentlig situasjonen som ikke henger på greip. Mange varer holdes kunstig billige, og kostnadene for klima og menneskene som produserer varene, er ikke regnet inn, sier Tale Hungnes, leder i Fremtiden i våre hender.
Resultatet er at reparatører og gjenbruksaktører prises ut av markedet.
– Det må bli lettere å reparere og gjenbruke. Folk er fornuftige, de har lyst til å reparere og ta godt vare på ting de allerede har. Og det trengs det politiske løsninger for å få til, sier hun.
Må endre systemet
Forbrukerrådet krever nå at regjeringen legger til rette for økt bruk av delingsløsninger, belønner produkter med lang levetid, og strammer inn reklamasjonsreglene slik at reparasjon alltid vurderes før varen byttes ut.
– Her må vi bli bedre.
Det innrømmer nyslått klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap).
– Vi gjør flere ting nå som handler om å stille krav til næringslivet. Det kan være krav til bærekraft i produktet, her har vi hjemler vi må bruke enda bedre. Det handler om å beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring og forsterke innsatsen mot netthandel som Temu.
Hun mener det blir for enkelt å legge ansvaret på forbrukerne.
– Vi kan ikke bare be forbrukerne ta bedre valg. Vi må også endre systemet rundt.