Loga sámegillii.
Etter at Høyesterett sa nei til at hele befolkningen eier kommunen under ét, slås dørene på samfunnshuset opp for et nytt og avgjørende rettsoppgjør om hvem som skal eie og styre Norges nest største kommune.
Rettssaken i Utmarksdomstolen skal avklare om lokale bygdelag har opparbeidet seg eiendomsrett eller eksklusiv forvaltningsrett til fem spesifikke områder i kommunen.
Har delt opp Karasjok i fem
Ragnhild Nystad har engasjert seg i rettighetssakene i Karasjok helt siden 2005.
I dag jobber hun som koordinator for bygdelagene som saksøker FeFo, og leder Karasjok sameforening.
Hun forklarer at behovet for å ta omkampen videre henger sammen med at de lokale rettighetene aldri har blitt ferdig behandlet.
– Høyesterett sendte saken tilbake til Utmarksdomstolen fordi den ikke er ferdigbehandlet. Og nå skal de se på saken ut fra ressursområder, sier Nystad.
Nystad understreker at inndelingen i de fem sonene bygger på Finnmarkskommisjonens kartlegging.
– Det er ikke vi som har funnet på å dele opp Karasjok i fem områder. Det var Finnmarkskommisjonen som i sin tid konkluderte med at det har foregått ressursbruk der, forklarer hun.
Mener selvbestemmelse er helt nødvendig
Saksøkerne mener dagens forvaltningsmodell gjennom Finnmarkseiendommen (FeFo) ikke i tilstrekkelig grad sikrer den lokale befolkningens råderett.
– Da Finnmarksloven ble vedtatt i 2005 var forutsetningen fra samisk side at forvaltningen skulle ha et samisk flertall. FeFo-modellen sikret ikke dette, og norske myndigheter har ennå ikke ryddet opp i tråd med folkeretten, sier Nystad.
De peker også på at folk i Sør-Norge i stor grad styrer sin egen utmark gjennom fjellstyrer og bygdeallmenninger. De ber kun om de samme prinsippene for lokal forvaltning.
For Ragnhild Nystad handler kravet om å sikre råderett over arealene for å kunne påvirke fremtidige naturinngrep.
– Hvis vi får eiendomsretten, kan vi være med på å påvirke disse naturinngrepene, som for eksempel fra gruveselskaper og vindmøller, og si at vi ikke vil ha det, fordi det da er vi som er eierne.
Samtidig avviser hun påstander om at en lokal seier vil stenge utmarka for andre.
– Ingen vil bli nektet å bruke naturen, og jakt og fiske vil fortsette som før, understreker Nystad.
Ønsker styring basert på familier og siidaer
I tillegg til bygdelagene utgjør Saksøker 2, den såkalte Guttormgruppen og lokale siidaer, en egen front i rettssalen.
De krever at eiendoms- og bruksrettighetene skal tilhøre de samiske familiene og siidaene som historisk har brukt og høstet i områdene.
Deres syn er at rettighetene følger familiene og den tradisjonelle bruken, snarere enn bare hvor man bor eller er folkeregistrert i dag.
Felles for saksøkerne er ønsket om å flytte beslutningsmyndigheten og forvaltningen hjem til Karasjok, i stedet for at arealene styres fra FeFos hovedkontor i Lakselv.
FeFo advarer: Andre vil miste rettighetene sine
Nesten 95 prosent av grunnen i Finnmark forvaltes i dag av FeFo som en fellesallmenning.
Direktør i FeFo, Tom Mikalsen, mener at dersom saksøkerne får medhold i eiendomsrett til ressursområdene, vil de tas helt ut av FeFos forvaltningsområde.
– Det vil innebære at den øvrige befolkningen i Karasjok og Finnmark ikke lenger vil ha noen lovbestemte bruksrettigheter til det aktuelle området, altså den retten man har etter Finnmarksloven i dag, sier Mikalsen.
Han peker på at det da blir opp til de eventuelle nye eierne å fastsette hvilke regler som skal gjelde for høsting.
FeFo hentet i fjor inn drøyt 3,6 millioner kroner i inntekter fra jakt, fiske, festeavgifter og skogbruk i Karasjok.
Mikalsen opplyser at de ikke har finregnet på om de går i pluss eller minus på forvaltningen i kommunen når utgifter til oppsyn og saksbehandling er betalt.
– Men det er jo det som er bidraget til forvaltningen av FeFo sin grunn i Finnmark, som kommer fra Karasjok, sier Mikalsen.
FeFo får i saken også støtte fra partshjelperne Máhkarávju siida og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Reindriften har uttrykt bekymring for at oppsplitting i ulike eiersoner kan gjøre det vanskeligere med helhetlig arealforvaltning og flytting av rein.
Venter ny runde i Høyesterett
Når Utmarksdomstolen settes tirsdag, er Mikalsen klar på at FeFo kjemper for å beholde dagens fylkesdekkende modell.
– Målet vårt er å få gjennomslag for vårt syn – at det er FeFo sin grunn. Dette er en del av den rettighetskartleggingen som er nedfelt i Finnmarksloven, og det forholder vi oss til, sier Mikalsen.
En domsavsigelse fra Utmarksdomstolen er ventet på nyåret, men Mikalsen utelukker ikke at saken kan trekke ut i tid.
– Det er flere som tenker at denne saken uansett utfall kan havne i Høyesterett, men det gjenstår nå å se. Nå skal vi først gjennom denne rettssaken.