Onsdag ble det klart: Flertallet vendte tommelen ned for storkommune.
Og de tre ordførerne i kommunene sier de vil følge rådet.
Innbyggerne i Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten har siden onsdag i forrige uke hatt muligheten til å avgi sin stemme i den rådgivende folkeavstemningen.
Tilsammen 34.577 innbyggere avga sine stemmer i løpet av uka avstemningen var åpen.
Det store spørsmålet: Skal de tre kommunene slå seg sammen til én storkommune?
68,4 prosent av de stemmeberettigede innbyggerne i alle tre kommunene svarte. Flertallet sa nei.
Overlykkelig nei-mann
– Dette er over all forventning! Det er så mektig, og så tydelig!
Henning Engerskaug Karlsen, leder for Vestre Toten Arbeiderparti, må medgi at det er naturlig med noen gledestårer over folkets røst.
– Jeg tror ikke vi kunne drømt om et så klart signal fra folket.
Han forteller om en sammensveiset gjeng på nei-siden, som har stått sammen på stands på tvers av parti- og kommunegrenser siden januar.
– Dette er en bekreftelse på at vi har folk i ryggen.
Karlsen er var på at slaget på ingen måte er vunnet. Nå er det opp til lokalpolitikerne som skal ta den endelige avgjørelsen.
Kommunestyremøter i mai
I mai skal de tre kommunestyrene møtes og ta en endelig avgjørelse. En eventuell ny storkommune kan tidligst være på plass 1. januar 2028.
Dette er en rådgivende folkeavstemning, og det er flere politikere som har sagt at de ikke nødvendigvis kommer til å følge resultatet av folkeavstemningen.
Det vil blant annet avhenge av valgdeltakelsen og hvor tydelig resultatet er.
Andre derimot har lovet at de skal følge folkeavstemningen uansett.
Kan bli den største i Innlandet
Alle tidligere forsøk på å få til kommunesammenslåinger i Innlandet, har mislykkes.
En eventuell ny storkommune i Gjøvik og Toten vil bli en gigant i Innlandet, med 60.000 innbyggere.
Til sammenlikning er det 36.000 innbyggere i den mest folkerike kommunen Ringsaker.
Lokalt Sp-initiativ
Initiativet til sammenslåing kom opprinnelig fra Senterparti-ordfører Bror Helgestad i Østre Toten.
Hans eget parti nasjonalt har frontet motstand mot sammenslåinger, både av kommuner og fylkeskommuner, i flere tiår.
Partiet har også lykkes i å reversere tidligere sammenslåinger.
Det har derfor vakt oppsikt nasjonalt når den profilerte Sp-ordføreren tok dette initiativet.
Hele prosessen har ført til skarpe fronter og hard ordbruk i sosiale medier. Mange har oppfordret til moderasjon og snakke med innestemme. Begge sider har mobilisert med folkemøter.
Hva er mest demokratisk?
Prosessen har også utløst en debatt om rådgivende folkeavstemninger.
Noen mener at kommunestyrerepresentantene har en moralsk plikt til å følge resultatet av folkeavstemningen.
De hevder at denne typen direktedemokrati nettopp gir uttrykk for folkeviljen i en viktig sak.
Andre mener at de folkevalgte nettopp er folkevalgte, og har fått sitt mandat fra velgerne ved forrige kommunevalg.
De mener at de har rett å vurdere resultatet blant annet ut fra valgdeltakelse og hvor stort flertall det er.