– Akkurat nå er jeg litt interessert. Nå er det såpass god temperatur ute.
Kim Anders Berglund står på Elkjøp Ullevål i Oslo og vurderer butikkens siste bærbare aircondition. Utstillingseksemplaret, for alt annet er revet vekk.
NRK har kontaktet flere av landets største elektronikkjeder, som alle sier det samme: etterspørselen er stor i år.
– Vi har jo en økning på 230 prosent mot fjoråret. Så vi har solgt ekstremt mye, sier Prasanth Pusparaja, avdelingssjef på Elkjøp.
Det går fortsatt mye vifter, men han har merket en utvikling når det kommer til airconditon siden han startet i Elkjøp i 2019.
– Når det nå hvert år blir varmere og varmere og varer lenger, så har folk forstått at det er bedre å investere i det, sier Pusparaja.
Hetebølger har i sommer herjet i et Europa som blant annet varmes opp av klimagassutslipp, hovedsakelig fra bruk av fossil energi.
Flere steder enn før kjenner nå på behovet for nedkjøling. Samtidig har aircondition-debatten tatt fyr både i sosiale og tradisjonelle medier. Og aircondition (AC) har blitt et politisk brennhett tema.
USA vs. Europa
Flere har sammenlignet situasjonen i Europa med den i USA, og presentert saken som et spørsmål om amerikansk aircondition-entusiasme mot europeisk skepsis.
I USA har 90 prosent av husholdninger AC, mot rundt 20 prosent i Europa.
En lederartikkel i avisen Wall Street Journal tidligere i sommer, hevdet at «europeere foretrekker å koke heller enn å kjøle seg ned på den moderne måten». Mens Washington Post gikk ut mot det de kaller Europas sta motstand mot aircondition.
Også Elon Musk har kastet seg inn i debatten. I en melding på X deler han en skjermdump fra en KI-tjeneste som argumenterer for at europeere burde satse på aircondition.
Men i både USA og Europa er det regionale forskjeller. Sør i Europa er det mer vanlig, mens ifølge ett anslag, bruker kun 4 prosent av husholdningene i England aircondition. I Tyskland er tallet rundt 6 prosent, skriver DW.
Men flere peker på at klimaet endrer seg. Flere steder i Europa har det ikke tidligere vært behov for aircondition. Mange bygninger nord på kontinentet er bygget for å holde på varme.
Europa er kontinentet som varmes opp raskest, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus. Så hva nå med aircondition?
Politisk uenighet
Frankrike er et av landene hvor saken løftes politisk. Rundt 25 prosent av husholdningene har AC, ifølge nasjonale tall fra 2020. Men også her er det geografiske forskjeller, med hyppigere bruk i sørlige regioner.
Ytre høyre-leder Marine Le Pen vil ha en stor subsidiert AC-satsing.
Ytre venstre-leder Jean Luc Melenchon har kalt det «en falsk løsning som gjør problemet verre», skriver France 24.
Mens de grønne som tidligere har vært skeptiske, sier at det nå er steder man ikke kan greie seg uten aircondition.
I Tyskland går ytre høyre-partiet AfD ut mot det de kaller «klimahysteri», skriver The Guardian.
– Klimahysteri fører til flere varmerelaterte dødsfall på grunn av ideologiske konstruksjonsfeil som å avstå fra klimaanlegg, uttalte Marc Bernhard, en talsperson for partiet.
– Flere tanker i hodet
– Jeg tror vi får større og større behov for aktiv kjøling, sier Petter Nekså, sjefforsker ved Sintef, som har jobbet mye med spørsmål om nedkjøling. Han trekker frem steder som sykehjem.
– Det er ikke noen enkel løsning på dette her. Du er nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig, understreker han.
Flere er bekymret for energibruken til aircondition, og utslipp hvis energien er fossil. Energibruken for nedkjøling i husholdninger i EU er doblet på seks år, ifølge nylige tall fra Eurostat.
Også visse kuldemedier, som brukes i aircondition til nedkjøling, kan fungere som drivhusgasser hvis de lekker ut. Aircondition kan også bidra til urbane heteøyer, for enhetene henter varmen fra lufta inne og pumper den ut i byen.
– Det er selvsagt at aircondition bruker strøm. Og hvis den strømmen kommer fra fossil energi, som kullkraft eller gasskraft, så er det en ulempe. Men det er en problemstilling man bare rett og slett må løse med å bygge ut mer fornybar, sier Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i EnergiWatch.
I første kvartal av 2026 kom 45 prosent av elektrisitet produsert i EU fra fornybarer kilder, ifølge Eurostat. Og for eksempel mye av Frankrikes strøm kommer fra kjernekraft.
– Ikke grunn til å lide mer enn nødvendig
Passiv kjøling, som flere grøntområder, solskjerming og ventilasjon er også en del av løsningen og bør utnyttes først, sier Nekså. En politikk som får ned utslippene, og reduserer den globale oppvarmingen så raskt som mulig må skje i parallell, sier han.
– Samtidig så er det klart at hvis det blir altfor varmt, så er det uutholdelig og veldig krevende, og kanskje drepende også for eldre og syke. Man er nødt til å tilpasse seg, og da også med aktiv kjøling i den grad det er mulig.
Aircondition bør ikke være en unnskyldning for å gi blaffen i klimaendringene eller en erstatning for andre tiltak, sier Lie Brenna.
– Man må gjøre alle tiltak, men det er ikke noen grunn til at vi skal lide mer enn nødvendig. Det er ikke noen grunn til at det skal være helt pyton å gå på jobb hvis man må jobbe om sommeren. Det skal ikke være noen grunn til at barna som er på skolen skal ha det helt forferdelig fordi man ikke har aircondition, sier han.
– Vi må tilpasse oss, vi kan ikke gå inn for at ha det vondest mullig. Vi må bruke aircondition der det er mulig.