Oslo jaget båteiere – nå søker de nødhavn andre steder

Den 80 fot lange Seilbåten som duver ved den kommunale brygga på Steilene heter «Windward Passage».

I 1988 var den verdens raskeste havseiler som vant alle seilaser.

I 2007 brant den og i fjor lå den til salgs for ei krone. Nå mangler båten mast og det ligger planker over kahytten. Seilbåten er blitt en flåte.

Ved siden av dupper ei skøyte som en gang tøffa rundt på fjorden med lakk som skinte om kapp med sola.

Nå er båten blass og forfallen.

– Så de kom

Båtene er med i et følge som flere kystkommuner kaller «en hodepine» og «et stort problem». De er ikke velkomne.

Likevel la rundt 20 dårlig vedlikeholdte båter til på Steilene i starten av juni.

– Vi fikk varsel om at de var på vei fra Oslo. Jeg bor sånn til at jeg så det kom et langt slep med båter, forteller ordfører på Nesodden Cathrine Kjenner Forsland.

Hun ble alt annet enn glad for de nye gjestene på Steilene.

– De er til sjenanse og hindrer andre som ønsker å benytte den perlen Steilene er.

Ifølge ordføreren ba båteierne om nødhavn. Kommunen kan ikke nekte båter som er i nød å legge til.

– Jaga fra Oslo

Vi entrer brygga som har fått flere snubletråder i form av tjukke fortøyningstau. Vi vil spørre eierne hvorfor alle båtene er i nød, men ingen svarer.

– Vi er blitt jaga ut av Oslo før båtene er satt i stand. Da må vi søke en annen nødhavn.

Det forklarer båtboernes talsmann Vegard Kristoffer Emanuelsen. Han bor i og samler på båter.

52-åringen er ikke på Steilene, men i en båt fortøyd ved Sørenga i Oslo. Han klargjør den for tur til Steilene – med ei betongbrygge på slep.

Ifølge han har Oslo Havn trua med å kondemnere og vrake båtene, derfor måtte de dra.

– Vi har ikke okkupert bryggene på Steilene. Det er sjørett å legge til kai hvis du må ha teknisk vedlikehold for å kunne fortsette forsvarlig på sjøen med båt.

Nødhavn er en rettighet Emanuelsen påberoper seg ofte.

Ble taua til kai

Behovet for havn oppsto i november i fjor.

Da blei ei klynge på over 50 båter tvangsflytta fra moringene de hadde ligget på innerst i Frognerkilen i flere år.

Oslo havn mente de lå i veien for andre båter.

Ifølge Emanuelsen lå ikke bobåtene i veien for noen.

– Alle båtene var i stand da vi lå i Frognerkilen. Så ble flere sabotert eller ødelagt da Oslo havn konfiskerte båtene og dro dem hit, hevder Emanuelsen.

Over 20 av båtene ble vraka av Oslo havn. Emanuelsen hevder Oslo kommune vraker for å tjene penger.

– Enorme beløp er bevilga for å fjerne gamle båter på Sør- og Østlandet. Da vil de vise at: Oi! Den her er miljøfarlig.

– Flere av båtene på Steilene ser skrøpelige ut.

– Kanskje når det gjelder maling og pynt, men det har ikke noe med det båttekniske å gjøre, sier Emanuelsen.

– Et stort problem

Styreleder Anne Haabeth-Ryg i Oslo havn avviser Emanuelsens påstander.

– Når Oslo kommune har brukt 15 millioner kroner de siste fem årene på å heve båtvrak viser det at båtvrak allerede er et stort problem.

Haabeth-Rygg påpeker at Kystverket var enig i at båtklynga i Frognerkilen lå i veien for annen båtferdsel.

– Har du én båt eller ti må du ha et sted å ha dem. Du trenger en båtplass.

Ifølge Haabeth-Rygg sliter kommunen med å få tak i eiere av hensatte båter fordi det ikke fins noe obligatorisk båtregister, slik biler har.

– Tidligere venta vi til båtene sank, da er loven klar og kommunen kan heve. Men det koster mye.

Derfor tar Oslo havn nå tak i forfalne båter mens de flyter, forklarer Haabeth-Rygg.

– Det er bedre for fjorden.

Oslo Havn og Emanuelsen er enige om at han har fått en regning på 300.000 kroner for havneleie for 12 båter.

52-åringen vil ikke betale. Han mener oppholdet til kai i Oslo var å regne som nødhavn.

Alltid i nødhavn

Ifølge lokalavisa Østlands-Posten har båteieren også vært i nødhavn i Stavern i fem måneder.

Referatet fra Larvik Havns styremøte 16. april levner ingen tvil om at båtene er uønska:

«Båtvrakene som ble henlagt ved Dampskipskaia før jul, har vært og er en hodepine. Sanering av båtene koster i overkant av 12.000 kroner per tonn. I dette tilfellet en kostnad på mellom 500.000 og én million kroner»

Og mens Emanuelsens båtfølge irriterte i Stavern, krevde Kristiansand at han fjerna en fiskebåt. Den hadde kommunen løfta på land fordi de mente den kunne synke når som helst.

Emanuelsen er sterkt uenig og mener Kristiansand kommune brøt loven

– Kan du hevde å ha konstant behov for nødhavn?

– Båtene blir sabotert. Vi var klare til å gå ut for egen maskin, men så hadde giret bare revers. Det kokte i girboksen da jeg rygga med slepet utenfor Stavern.

– Det er vanlig at det oppstår feil på båter, kan det være tilfeldig?

– Her det snakk om fysisk sabotasje når de vet jeg ikke er på båten. Borer hull i dieselslangen så motoren drar inn luft, hevder Emanuelsen.

Nesodden kommune dro torsdag 25. juni ut til Steilene med politiet og klistra varsler på båtene fra Oslo:

Forlat Steilene innen 24 timer.

Ber myndighetene om hjelp

Det tok flere dager før et slep med båter forlot øygruppa tirsdag 30. juni. De store båtene ble igjen.

Ordfører Cathrine Kjenner Forsland har bedt Kystverket og Klima- og miljødepartementet gripe inn.

– Det hjelper jo ikke at Oslo kommune jager dem, og så skal Nesodden kommune beordre dem bort. Da får jo Frogn et problem.

Avdelingsdirektør Hans Petter Mortensholm påpeker at Kystverket er klageorgan og at kommunen først må håndtere båtene selv:

– De kan gi pålegg til båteier om å fjerne seg og de kan settes nokså kort frist. Hvis båten ikke fjernes har kommunen myndighet til å kondemnere båten på eiernes regning.

Ifølge Mortensholm er problemet med forfalne båter velkjent:

– Mange har gode intensjoner om å pusse opp eldre båter. Så får de problemer underveis, enten med finansiering eller med det tekniske.

Båtprosjekt blir liggende, til bekymring for andre.

– Nytt obligatorisk båtregister

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland-Eriksen mener hensetting og dumping av båter er et så stort problem at noe må gjøres.

– Folk nyter alle gledene som det er å ha fritidsbåt, men litt for mange er ikke med og tar kostnadene for å rydde opp når båten blir avfall.

Sjøfartsdirektoratet har fått oppdraget med å lage utkast til ny lov om obligatorisk båtregister, skryter statsråden.

Forslaget skal ut på høring i desember

– Hva med å øke vrakpanten, så det blir mer fristende å levere inn forfalne båter?

– Det må vi komme tilbake til. Det aller viktigste er å sørge for at vi får en oversikt over fritidsbåtene i Norge, og hvem som faktisk eier dem.

Båtfølget som forlot Steilene 30. juni måtte stoppe på Gråøya på grunn av motorstopp. Emanuelsen kaller det sabotasje.