– Politiet har fått ordre fra Øst statsadvokatembeter om å etterforske kommunen.
Det sier politiadvokat Christian Stenberg i Oslo-politiet til NRK.
Bakgrunnen for etterforskningen er informasjon som kom frem under rettssaken mot drapstiltalte Djordje Wilms (18).
Han ble dømt til forvaring, men har anket dommen.
Likevel har han innrømmet at han drepte Tamima Nibras Juhar mens hun var på jobb.
Politiet vil nå se nærmere på om barnevernet i Oslo kommune gjorde nok for å følge opp Wilms.
– Ekstreme rasistiske holdninger
Wilms ble født i Tyskland, og som seksåring flyttet han med familien til Norge.
Barnevernet ble raskt koblet inn. Han havnet etter hvert i fosterhjem.
Under rettssaken fortalte blant andre fosterforeldrene at Wilms endret seg i 14 – 15-årsalderen.
At han ble opptatt av Hitler og det nazistiske tankegodset.
Tenåringen så opp til personer som hadde makt over andre, fortalte fosterfaren under rettssaken.
– Det var ekstreme rasistiske holdninger.
Fosterforeldrene mente at det kom til å bli et samfunnsproblem hvis dette ikke ble tatt tak i.
De tok situasjonen opp med blant annet barnevernet.
Men følte at de ikke ble trodd.
Stenberg bekrefter at dette er noe av grunnlaget for etterforskningen.
Politiets etterforskning er rettet mot barnevernet i bydel Bjerke.
Både før og etter at Wilms ble plassert på Kampen hadde bydelen ansvaret for ham.
Vil samarbeide med politiet
NRK har vært i kontakt med byråd for sosiale tjenester i Oslo kommune, Julianne Ferskaug (V).
– Drapet på Tamima var en tragedie, og mine tanker går fortsatt først og fremst til familien hennes og alle berørte.
Når politiet nå starter etterforskning, er kommunen innstilt på å samarbeide.
– Vi vil selvsagt samarbeide med politiet om å gi dem den informasjonen de trenger, innenfor de rammene som gjelder, sier Ferskaug.
Alene på jobb
Natt til søndag 24. august ble Tamima Nibras Juhar (34) drept på Kampen i Oslo.
Hun var alene på jobb ved et botreningstiltak drevet av det private selskapet Gemt AS da hun ble drept.
Det var Oslo kommune ved bydel Bjerke som bestilte og betalte for botiltaket.
Brøt loven
I kjølvannet av drapet varslet kommunen full gjennomgang av det som skjedde. I januar i år var to rapporter klare.
De konkluderte med at Oslo kommune brøt loven.
Også Statsforvalteren har slått fast at kommunen sviktet i oppfølgingen av 18-åringen som nå er dømt for drapet på Kampen.
Konklusjonen var at kommunen brøt loven på fire punkter.
Politiet bekrefter dette også er grunnlag for etterforskningen.
Ifølge politiadvokat Christian Stenberg er Oslo kommune mistenkt for grovt uaktsom tjenestefeil.
– Begge disse rapportene har politiet mottatt i sladdede utgaver. Vi tar skritt for å innhentet disse usladdet, sier Stenberg.
Dersom Oslo kommune blir funnet skyldig i grov uaktsom tjenestefeil, er det mest aktuelt med en foretaksstraff, forteller Stenberg.
– I så fall kan en straffereaksjon bli et forelegg.
Etterforskning av Gemt
Det private barnevernstiltaket Gemt AS drev botiltaket på Kampen der drapet skjedde.
Arbeidstilsynet har tidligere kommet med skarp kritikk av det private selskapet.
Gemt avviste kritikken fra tilsynet på flere punkter.
Siden høsten 2025 har Oslo-politiet etterforsket Gemt for mulig brudd på arbeidsmiljøloven.
Etterforskningen pågår fortsatt.
Dersom politiet konkluderer med at selskapet har brutt loven, risikerer de et forelegg, sier Stenberg.
Familie er takknemlig
Familien til Tamima er svært takknemlige for at Øst statsadvokatembeter har beordret politiet å starte etterforskning mot kommunen.
Det forteller bistandsadvokaten deres Anette Skjerven Arnkværn til NRK.
– Familien har hele veien vært klare på at kommunen må tydeliggjøres sin rolle i denne saken.
– Særlig etter at både Statsforvalteren og KPMG avdekket omfattende og kritikkverdige feil og mangler ved kommunens håndtering av denne saken.
Arnkværn forteller at hun i lengre tid har etterspurt svar på hvorfor ikke kommunen også inngår i politiets etterforskning, i tillegg til Gemt.
– Svar fra politiet har uteblitt.
– Etter vår oppfatning blir det feil å pålegge Gemt eventuell straffskyld alene, når den private institusjonen jo ble innleid av kommunen som plasseringstiltak for Wilms.
De viser til at etterforskningen mot Gemt i stor grad henger sammen med kommunens ansvar og mangler.
– Kommunens vurderinger knyttet til valg av Gemt som botiltak for Wilms, samt den mangelfulle håndteringen av bekymringsfull informasjon barnevernstjenesten mottok om Wilms adferd og radikalisering underveis, er helt sentralt å etterforske, sier Anette Skjerven Arnkværn.