– Studiestart skal handle om å bli kjent med ny by og nye venner. Det skal ikke handle om å jakte en bolig man hverken har råd til eller lyst på.
Det sier leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Eva Franko Aas.
Hun viser til nye køtall fra Samskipnadsrådet.
De viser at rekordmange 19.411 studenter har fått tildelt studentbolig til studiestart. Det er 560 flere enn på samme tidspunkt i fjor.
Men 13.758 studenter står fortsatt i kø for studentbolig. Det er 1333 flere enn fjoråret og er også en rekord, påpeker studentleder Aas.
– Vi er bekymret for at det nå står rekordmange i kø for studentbolig. Studiestart er godt i gang og for mange av dem som fortsatt står i kø, begynner både panikken og maktesløsheten å melde seg.
I verste fall kan boligsituasjonen føre til at noen dropper drømmestudiet sitt, mener Aas.
– Studentene prises ut
Aas tolker tallene som at det private boligmarkedet ikke er et reelt alternativ for mange studenter, og viser til at leieprisene i de store byene har hatt en uvanlig sterk økning i 2026.
– Utviklingen i køtallene viser hvor kritisk det er på det private boligmarkedet, og at det rett og slett ikke er noen boliger å finne for studentene.
Geir Skogheim er salgs- og markedsdirektør i Utleiemegleren, som opererer i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Han melder om en tydelig endring de siste årene.
– Vi ser at det er færre studenter på visninger nå. Studentene prises ut av leiemarkedet. Særlig i Oslo, som er den dyreste byen å leie i.
Han forteller at situasjonen i Bergen og Stavanger er lettere, men at prisene øker også der.
Skogheim peker på Trondheim som den beste storbyen, hvor forholdet mellom tilbud og etterspørsel er bedre.
Lover å bygge flere
I 2025 ble det bygget rekordmange studentboliger.
Likevel henger ikke utbyggingen i takt med antall studenter som trenger bolig, noe minister for forskning- og høyere utdanning, Sigrun Aasland (Ap), erkjenner.
– Det er ingen tvil om at boligsituasjonen for unge er krevende. Derfor bygger vi historisk mange studentboliger og det kan jeg love at vi kommer til å fortsette med.
Aasland sier videre at regjeringen ønsker å regulere korttidsleiemarkedet mer, noe hun mener vil bedre situasjonen for studenter og andre som ønsker langtidsleie.
Flyttet inn i brakke
Bergen har sett seg nødt til å tenke kreativt om boligmangelen for studenter.
Løsningen ble en brakkeby med 88 brakker, på knappe 9 kvadratmeter hver.
Brakkerigget er utstyrt med felles sauna, vaskeri og kjøkken. Med to kjøkken totalt, deler 44 personer på hvert kjøkken.
Brakkene røk i rekordfart. På få dager var alle leid ut for 5700 kroner i måneden per enhet, strøm og internett kommer i tillegg.
NRK møtte 20 år gamle Marius Skoglund da han flyttet inn i en av brakkene før studiestart.
Han følte seg heldig som hadde fått et sted å bo og sa at boligjakten hadde vært krevende.
En uke etter innflytting snakker NRK igjen med Skoglund.
Han beskriver studentkøen som en krise, og har ingen planer om å gi slipp på sitt nye hjem.
– Jeg tenker å bo der så lenge jeg kan, til de kaster meg ut.
Vurderer flere brakker
Sjur Selsvik er styreleder i studentsamskipnaden Sammen, som står bak brakkeprosjektet.
Han forteller at brakkene i utgangspunktet er satt opp for to år, men:
– Det kan bli forlenget og det kan bli aktuelt å bygge flere. Vi må se hvordan tilbakemeldingene og etterspørselen er. Foreløpig har det vært positivt.
– Det er gjerne ikke alle som tenker på brakker som langvarige boforhold. Hva sier du til det?
– Selvsagt skulle man ha bygget flere studentboliger allerede. Men når situasjonen er slik den er, er jeg glad for at 88 studenter har fått en løsning de kan være fornøyde med, svarer Selsvik.
– Forferdelig at brakker er nødvendig
Hvorfor leieprisene har økt, mener Skogheim i Utleiemegleren at er et sammensatt problem. Han peker likevel på spesielt tre ting.
1. De siste årene er det politisk innført ordninger som gjør det mindre gunstig å leie ut, særlig etter verdsettelsesrabatten ble fjernet for sekundærbolig.
2. Boligrentene har steget.
3. Det bygges for få nye boliger.
– Resultatet er både færre utleieboliger og en økning i kostnaden for dem som er utleiere. Regningen faller dessverre på leietakere ved at leieprisen øker.
Som NRK har omtalt leier også mange ut med tap, særlig i Oslo.
Resultatet er at mange selger utleieboligene sine. Det legger press på utleieboligene som er igjen, forklarer Skogheim.
– Taperne er dessverre studenter og andre som må leie bolig. Det er jo forferdelig at vi har kommet dit at brakker er nødvendig. Det er ikke et slikt leiemarked Norge bør ha.
For dem som har skaffet seg et sted å bo, har Skogheim et klart tips.
– Vær klar over rettighetene du har som leietaker.
– Utleier har ikke lov til å heve leien mer enn en gang i året og det skal være i takt med konsumindeksprisen, nemlig den generelle prisveksten i samfunnet.