– De har null interesse av å stemme på andre enn Infantino, for da får de ikke de garantiene som de får med ham ved roret, sier Hans Kristian Hognestad.
Han er professor i idrettssosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge og prøver å forklare hvorfor så mange peker på at Fifa-president Gianni Infantino fortsatt er rett mann for å lede Fifa.
I Norge virker holdningen til Infantino å være at han er en korrupt leder som må gå av.
I veldig mange andre land er inntrykket av Infantino stikk motsatt.
For å forstå alt dette, starter vi med en reise til Karibia, nærmere bestemt øya Montserrat.
Like stor som Hvaler
Formelt er Montserrat en del av Storbritannia og er dermed ikke et offisielt land. Fifa har flere slike medlemmer, altså land som ikke formelt er et land. For enkelhets skyld omtaler vi øya likevel som et land i denne artikkelen.
Nord i landet ligger den eneste fotballbanen i full størrelse. På den ene langsiden er en liten tribune med plass til noen hundre tilskuere.
I skråningen nedenfor den andre langsiden har forbundet bygd en villa med overnattingsmuligheter og lokaler til bryllupsfester, konferanser og arrangementer.
Her trener alle lagene på øya.
Landet har rundt 5000 innbyggere og ville vært en av Norges minste kommuner i areal. Den kan sammenlignes med Hvaler eller Hareid i både folketall og antall kvadratkilometer.
Hverken Hvaler eller Hareid kan stemme på hvem som skal være Fifa-president. Det kan Montserrat.
For: I Fifa har alle medlemsland en stemme når de skal ta viktige avgjørelser på kongressen. De har altså like mye makt som fotballgiganter som Frankrike, Argentina, England og Spania.
For eksempel velges Fifa-presidenten gjennom en avstemning blant de 211 landene. Det kreves et flertall av stemmene for å bli valgt, altså 106 stemmer.
For å understreke det: Eksempelet med Montserrat er det mest ekstreme eksempelet i Fifa når det gjelder størrelse og pengefordeling i Fifa.
Forbundet ble tidligere i år satt under administrasjon av Fifa på grunn av økonomisk rot. Den tidligere generalsekretæren i forbundet ble i september utestengt fra all fotball i 15 år for å «tjene på og fasilitere upassende overføringer» ifølge ESPN.
Generalsekretæren og presidenten erklærte seg skyldig for skatteunndragelse i en rettssak i april.
Kunne økt landets inntekter med 50 prosent
Hvert år deler Fifa ut store pengesummer til landene som senere skal stemme frem en president.
For perioden 2023 – 2026 kan hvert land motta totalt 8 millioner dollar til driftsutgifter og spesifikke prosjekter.
I tillegg kan land med særlig dårlig økonomi få inntil 1,2 millioner dollar til reise og utstyr.
Noen av disse pengene er enkle å få. Har forbundet for eksempel et landslag for menn, utløser det 50.000 dollar.
Det samme får forbundet dersom de har et landslag for kvinner.
I tillegg kan man søke om midler til prosjekter. Da garderobene på Ullevaal stadion ble pusset opp i 2021, fikk NFF penger fra Fifa.
I Drammen diskuteres det nå om en ny ballbinge skal bygges med Fifa-midler. Anlegget nord i Montserrat er bygd med støtte fra Fifa.
– I mange små land kan Fifa-pengene være forskjellen på om det overhodet finnes skikkelige baner, treningsfasiliteter, administrasjon eller programmer for barn og kvinner. Det skal man anerkjenne, sier Stanis Elsborg.
Han er daglig leder i Play the Game, en organisasjon som jobber for å kartlegge og overvåke styresett i internasjonale idrettsorganisasjoner.
Elsborg fortsetter:
– Men her ligger også systemets dilemma: Den hånden som deler ut penger er meget tett forbundet med den politiske makten som de forbundene etterpå skal stemme over. Det er ikke det samme som å kjøpe stemmer, men det kan skape en sterk lojalitet og avhengighet.
Montserrats totale BNP, altså den samlede verdiskapningen i landet, er på rundt 80 millioner dollar per år, ifølge Worldometers.
Norges BNP, ifølge samme nettside, er på 517 milliarder dollar, altså nesten 6500 ganger så mye som Montserrat.
Norges Fotballforbund har mottatt 13,6 millioner dollar fra Fifa siden starten av 2016. Montserrat har mottatt 13,7 millioner.
Årlig kan Montserrat motta nesten 3 prosent av BNP fra Fifa. Dersom Norge skulle fått samme prosentandel, ville det tilsvart rundt 150 milliarder kroner.
Og: Hadde Infantinos forslag om å selge deler av VM blitt noe av, hadde fotballforbundene fått 40 millioner dollar. Det er altså halvparten av landets årlige BNP.
– Ser man på hvordan Fifa-systemet er bygd opp gjennom årtier, har presidenter som Havelange, Blatter og Infantino forstått én meget viktig mekanisme: Penger skaper også lojalitet, sier Elsborg.
– Passer en del av nasjonene som får penger
I Fifas regelverk står det at organisasjonen skal være en såkalt non-profit-organisasjon. Det betyr at pengene som forbundet tjener, skal gå ut til medlemslandene.
Når Fifa/Infantino deler ut penger til Montserrat, følger de bare sitt eget regelverk.
– Og så må en del av opprydningen i Fifa være å fotfølge pengene som sendes ut til disse 211 medlemsforbundene og se om de faktisk blir brukt på det de skal brukes til. Og der synes det som om det er veldig dårlig kontroll per nå, noe som passer en del av nasjonene som får penger veldig bra, sier professor ved Norges idrettshøgskole, Sigmund Loland.
Av alle de pengene som deles ut, er det vanskelig å se hva pengene helt konkret har gått til. Fifa har et interaktivt kart hvor man kan søke opp land og se hva deler av pengene skal ha gått til, men det er det.
Riktignok må alle fotballforbund rapportere til Fifa hva pengene brukes på. Men:
– Kritisk journalistikk vil jo hevde at en del av disse midlene finner helt andre veier enn det de er tiltenkt, selv om rapporteringene ser fine ut. Så det trengs nok en mer kritisk og nøyaktig oppfølging på om pengene faktisk går til de prosjektene de er tiltenkt, sier Loland.
- NRK har flere ganger kontaktet fotballforbundet i Montserrat om denne saken, men ikke fått svar. Heller ikke myndighetene i Montserrat har besvart vår henvendelse.
Hva er egentlig problemet?
At hvert land har én stemme i Fifa-systemet, og at Montserrat dermed bestemmer like mye som store fotballnasjoner, er ikke i seg selv et problem, mener ekspertene.
– Problemet i Fifa er jo den sterke avhengigheten disse stemmene, disse nasjonene – spesielt de små – får i forhold til Fifas ledelse, sier Loland og fortsetter:
– Og mangel på innsyn og åpenhet omkring hvordan disse pengeoverføringene blir brukt, om de går til det de skal, hvor mye korrupsjon det er på veien, og hvordan små medlemsland implisitt forstår at hvis de ikke åpent støtter eksisterende lederskap, så risikerer de mindre penger.
– Fremstår demokratisk
Noen idrettsforbund, som for eksempel det internasjonale skiforbundet (FIS) har valgt å vekte stemmene. Det fungerer sånn at de største nasjonene (som Norge, Tyskland og Østerrike) har tre stemmer. Andre forbund har to eller én stemme.
Er en sånn løsning realistisk i Fifa? Nei, mener professor Hognestad.
– Når du først har innført én medlem, én stemme, så er det jo alle medlemslandene som da skal stemme over om de skal få mindre innflytelse. De kommer ikke til å stemme for det. De kommer til å kjempe med nebb og klør, mener Hognestad.
Dersom landene likevel stemte for et slikt forslag, ville det gitt enda mer makt til for eksempel europeiske forbund.
– Man skal være litt forsiktig med vekting der de store nasjonene ender opp med å bestemme alt. Så jeg er litt usikker på om «et land, én stemme»-prinsippet skal fravikes. Det går mer på å øke de demokratiske prosessene i organisasjonen, sier Loland.
Elsborg ser for seg en løsning med en vektet modell, men hvor alle fortsatt skal få si sitt.
– På papiret kan man absolutt argumentere for at Fifas struktur fremstår demokratisk. Ideen om ett land – én stemme virker jo umiddelbart demokratisk – nesten som demokrati i sin reneste form, sier Elsborg, før han kommer med et men:
– Når for eksempel Montserrat har nøyaktig samme stemmevekt som Brasil eller Tyskland, kan man med rette spørre seg hvem dette systemet egentlig representerer. Forbundene er like, men fotballen i forbundene er overhodet ikke likt.