Sjølufta over Landegode lukter nøyaktig slik den gjorde da han var guttunge.
For Stein Arne Rånes er kaia, fjæra og det åpne havet utenfor Bodø fulle av minner fra barndommen.
Eventyrene vekkes til liv idet han igjen går de samme stiene når han besøker stedet han vokste opp.
Historiene vil han dele med sønnen, som er 600 kilometer unna, hjemme på Storslett i Nordreisa kommune, i Nord-Troms.
Han tar fram telefonen og taster med stivfrosne fingre.
Men på den opplyste skjermen ser han at meldingene ikke kommer fram.
Dagene går, uten svar.
Er det noen som hindrer kontakten med sønnen med vilje?
Øverst på listen over mistenkte, er barnets mor.
Hjertet banker hardt, og uroen tar over.
Han er ikke i tvil om at noe er galt, og skjønner at noe må gjøres raskt.
Tusenvis av meldinger og telefoner hagler mot naboer, bekjente og eksen.
Men ingen vil hjelpe.
De ignorer ham og avviser det som bare tull og trøbbel.
Fortvilelsen blir til sinne.
Meldingene blir stadig mer desperate og aggressive.
I andre enden er det stille.
Han blir stående alene på verandaen til barndomshuset.
Plutselig får han øye på en bil i det fjerne.
Den stanser på tunet, og uniformerte politibetjenter stiger ut.
«Endelig kommer det fornuftige folk», tenker Stein Arne.
De hører på bekymringene hans og vil ta ham med til Bodø.
Han blir gladelig med for å forklare seg på politistasjonen. Men i stedet går turen til akuttmottaket på sykehuset i Bodø.
Politiet vet at Stein Arne har hatt diagnosen bipolar lidelse siden 2018, og akkurat nå trenger øyeblikkelig hjelp.
Rundt 200.000 voksne pasienter er i kontakt med psykisk helsevern i Norge i løpet av et år. De fleste får behandling ved et distriktspsykiatrisk senter – bedre kjent som DPS.
DPS er en del av den psykiske helsehjelpa i Distrikts-Norge.
Stortinget har vedtatt at tilbudet skal styrkes, ikke bygges ned.
Likevel er det bestemt at to slike tilbud i Troms skal forsvinne.
Stein Arne frykter at det vil føre til store konsekvenser.
Forestillingene falmer
Den dagen på sykehuset i Bodø for tre år siden, får Stein Arne sove, roe seg ned og medisiner.
Likevel tviholder han på at noen har gjort ham urett.
– Det finnes ikke et fnugg av usikkerhet i forhold til den forestillinga du har.
Gradvis, mellom det hvite sykehussengetøyet, mens skrittene til helsepersonellet kommer og går i gangen, stilner tankekjøret.
Forestillingene om at alle var imot ham, og teoriene om hvordan folk hadde gått sammen, mister grepet.
Det som hadde føltes helt sikkert, begynner å slå sprekker.
Kanskje fantes det andre forklaringer?
En enkel forklaring
På Landegode er det ikke alltid mobildekning. Det er grunnen til at meldingene som Stein Arne sendte til sønnen, ikke kom fram.
Men Stein Arne var ikke i stand til å se det da.
For dem rundt ham hadde varsellampene blinket lenge før det til slutt smalt.
Før turen til Landegode hadde ekssamboeren Wenche Offerdal merket at Stein Arne ikke var seg selv.
Lysene i huset hans hadde stått på døgnet rundt. Selv om de flyttet fra hverandre i 2017, kjente hun igjen tegnene fra tidligere.
– Han satt der med slips, dressjakke og joggebukse og jobbet. Han hadde møter døgnet rundt, sier Wenche.
Inne i huset gikk Stein Arne hvileløst fram og tilbake. Fingrene løp over tastaturet mens han skrev om nye digitale løsninger og ideer han ville sette ut i livet.
Wenche merket også at han forsvant inn i sine egne tanker når de var med ham.
Han kunne snakke lenge om detaljer som andre opplevde som uvesentlige, som en bestemt type ost.
– Du blir så opptatt av det du holder på med at du ikke ser dem rundt deg. Du merker ikke om sønnen din trenger å prate.
Da hun skjønte at situasjonen var i ferd med å spinne ut av kontroll, dro de til fastlegen tre ganger.
Ifølge Wenche klarte ikke legen å fange opp hvor syk han var, fordi Stein Arne skjerpet seg under de korte konsultasjonene.
Deretter dro han til øya, hvor vrangforestillingene tok helt over.
Besøksforbud
Det Wenche hadde begynt å se tegn til, var en psykose.
Stein Arne beskriver episoden for tre år siden som det verste han har opplevd.
I lang tid kunne han ikke stole på egne tanker og følelser. – Det er skremmende, skamfullt og uforståelig.
Etter innleggelsen i Bodø fikk han besøksforbud mot sønnen og ekssamboeren i sju måneder.
De fikk også voldsalarm.
– Vi var jo redde for deg en periode, sier Wenche og ser rett på Stein Arne.
I dag er hun likevel hans nærmeste pårørende.
– Jeg har hatt en helt enorm utvikling, sier Rånes, med et snev av lettelse og stolthet.
Nå kan de sitte rundt frokostbordet som gode venner, med smil og latter mellom seg.
I gode perioder synes Wenche at han kan være «kjempeålreit».
– Hit hadde ikke vi kommet hvis ikke du hadde vært ressurssterk, sier hun med et mildt smil.
Ett bestemt tilbud gjør familien trygg på at marerittet ikke skal gjenta seg.
Redningen
136 kilometer fra Tromsø, på Storslett, står en seng på et lite pasientrom klar til Stein Arne.
Den er kun minutter unna hjemmet hans.
Når han merker at han sover for lite, kan han dra dit.
Der venter helsepersonell som kan følge med og gi medisiner hvis det trengs.
Men viktigst av alt er muligheten å trekke for gardinene, legge hodet på puten og lukke øynene.
For hans del er lite søvn et tydelig tegn på mani, som i verste fall kan utvikle seg til psykose.
Får han sovet ut i tide, kan krisen avverges.
Dette tilbudet kalles pasientstyrt seng og er en del av døgnenheten ved Distriktspsykiatrisk senter på Storslett.
En døgnenhet er et korttidstilbud for mennesker med psykiske helseutfordringer som trenger oppfølging hele døgnet.
Gjennom avtalen kan Stein Arne legge seg inn selv, helt uten henvisning.
– Ta ting i en tidlig fase, før det får utviklet seg.
At han kan ta tak i situasjonen selv, er en stor lettelse, også for Wenche.
– Da sønnen vår skulle konfirmere seg, klarte han å se det selv, la seg inn i tre dager og klarte å komme seg til konfirmasjonen, forteller hun.
Smilende tok han imot gjester og holdt velkomsttale.
Hun tror ikke dette hadde vært mulig uten den avtalen.
Men nå frykter de at senga vil forsvinne.
På oppdrag fra Helse Nord, skal Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) legge ned de seks døgnplasser ved DPS på Storslett i Nordreisa innen utgangen av 2028.
De ni døgnplassene på Storsteinnes i Balsfjord, som ligger i samme fylke, skal også legges ned.
Nylig ble det kjent at Helse Møre og Romsdal dropper den planlagte nedleggingen av DPS-tilbudet i Kristiansund.
Dermed er døgnenhetene i Troms de eneste to som fortsatt er planlagt lagt ned blant landets 77 DPS-er.
Når døgnenheten på Storslett forsvinner, frykter Rånes at også den pasientstyrte sengeplassen blir borte.
UNN sier til NRK at de ennå ikke har bestemt hva som skal skje med akkurat det tilbudet.
Ikke nok spesialister
En svak røyklukt henger igjen ved inngangen til Åsgård, Psykisk helse og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Så kommer de raske skrittene til klinikksjefen, Eirik Stellander.
Han har fått med seg at folk er bekymret.
– For noen vil endringer bety at de får et mer begrenset tilbud, eventuelt et tilbud med lengre reisevei.
UNN og Finnmarkssykehuset jobber nå med en samarbeidsavtale om døgntilbudet i Nord Troms. Planen er at Finnmarkssykehuset skal overta ansvaret innen 2028.
Stellander sier at endringene må til for å sikre et bærekraftig tilbud.
– Hva veier tyngst når sånne beslutninger blir tatt? Er det økonomien eller pasientenes beste?
– Det som alltid veier tyngst, er at vi skal tilby forsvarlige tjenestetilbud av god faglig kvalitet. Og så må vi likevel få til det innenfor den økonomiske ramma vi er tildelt.
Klinikksjefen forklarer at det framover kan bli vanskelig å få nok spesialister og annet helsepersonell til å bemanne alle lokasjonene i Nord-Norge.
Samtidig må UNN få driften til å gå opp med pengene de har til rådighet.
De anslår at nedleggelsen av døgnenhetene vil spare rundt 33,5 millioner kroner til sammen.
I dette inngår også avtalen til Stein Arne, som de ser på som et forebyggende tiltak.
– Når det gjelder forebygging, så snakker vi veldig raskt om at det er en kommunal oppgave i større grad enn en spesialisthelsetjenesteoppgave.
Framover vil de i større grad samarbeide med kommunene.
Stellander sier at dette blant annet kan bety oppfølging gjennom FACT-team, der spesialisthelsetjenesten og kommunen jobber sammen rundt pasienten.
Men akkurat hvordan tilbudet skal se ut, er ikke klart ennå.
Tegner kartet på nytt
I Nord-Norge er kartet for psykisk helsehjelp i ferd med å tegnes på nytt.
Helse Nord planlegger å redusere døgnplassene på Storslett og Storsteinnes, samtidig som kapasiteten skal øke i Tromsø og Narvik.
– Døgnkapasiteten skal økes samlet sett. Samtidig kan plasser med lavt belegg flyttes eller endres dersom det er faglig begrunnet, så lenge kapasiteten øker i regionen.
Det sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementet viser også til at regjeringen foreslår å bruke 300 millioner kroner mer på psykisk helse neste år.
Pengene skal blant annet gå til flere døgnplasser i psykisk helsevern og lavterskeltilbud i kommunene.
Slik situasjonen er i dag, ligger kommunene på etterskudd.
Mer ansvar på kommunene
Nylig avslørte VG at ferdigbehandlede psykiatriske pasienter ved UNN Åsgård i Tromsø i snitt blir liggende 66 dager på sykehuset mens de venter på et kommunalt tilbud.
Hodebryet er allerede stort på ordførerens kontor i Nordreisa. Hvordan skal kommunen klare å hjelpe innbyggerne som trenger det?
En nedleggelse av DPS gjør ikke oppgaven lettere, mener ordfører Hilde Anita Nyvoll (Ap), som er uenig med egen regjering.
– Det vi vet, er at vår legetjeneste, legevakta, vil få enda høyere press.
Hun er tydelig på at kommunen skal ta imot pasientene som trenger hjelp. Samtidig har kommunen ikke et sted å legge dem inn hvis de trenger tettere oppfølging.
– Jeg ber igjen om at Helse Nord og UNN er nødt til å reversere sine vedtak, og at døgnenheten i Nord-Troms fortsatt kan bestå etter 2028.
Hun er redd terskelen for å be om hjelp blir høyere, og at pasientene får en større belastning med lengre reisevei og fravær fra familie og lokalsamfunn.
– Dette kommer til å gå utover de aller sykeste pasientene.
For Stein Arne Rånes er det viktig at noen finner en løsning som gjør at han slipper å reise hundrevis av kilometer bare for å få sove og hente seg inn.
For ham spiller det ingen rolle om ansvaret ligger hos UNN, staten eller kommunen, så lenge noe blir gjort.
Forsvinner det han kaller «nødbremsen», frykter han at hjelpen kan komme for sent.
Havner han i en ny psykose, kan det ta langt mer enn kun tre dager å komme seg på beina igjen.
UNN anslår at et døgn på akuttpost i psykisk helsevern koster rundt 20.000 kroner. Kostnaden kan bli høyere dersom behovet for oppfølging og pleie øker.
Sist gang tilbrakte Stein Arne nesten to måneder innlagt på ulike helseinstitusjoner.
Men så lenge sengetilbudet finnes, kan han fortsette å være en aktiv del av samfunnet.
Og ikke minst: Han kan se på seg selv som en trygg pappa for sønnen sin og en trygg person for dem rundt seg.
