Det murrer bak murene, for norske fengsler går mot et dundrende underskudd.
– Nå har jeg vært fengselsleder i over ti år og har ikke opplevd en så anstrengt økonomi i kriminalomsorgen noensinne, sier fengselsleder Eirik Bergstedt.
NRK har snakket med en rekke kilder i og rundt Kriminalomsorgen de siste ukene. Klassekampen har denne uka skrevet flere saker om tilstanden.
Bergstedt sier at turnusen i Ringerike fengsel krever 113 stillinger.
– Men vi har bare råd til 73 faste stillinger.
– Innsatte blir låst inn i langt større omfang enn ønskelig. De blir isolert. De har dessverre mye alenetid på cellene på grunn av manglende aktivitet og bemanning, sier Bergstedt.
– Meget krevende
For hele Kriminalomsorgen ligger det nå an til et underskudd på over 100 millioner kroner i år.
– Vi står i en krevende økonomisk situasjon. Vi jobber kontinuerlig med prioriteringer knyttet til bemanning, kapasitet og organisering, sier økonomidirektør Oddvar Snipsøyr i Kriminalomsorgsdirektoratet.
– Men det er meget krevende å drive innenfor gjeldende rammer.
I fjor kom Sivilombudet med sterk kritikk av Ringerike fengsel. De mente det var svært bekymringsverdig at fengselet opererer med lav bemanning og isolasjon av innsatte.
– Kritisk for sikkerheten
– Jeg vil kalle det en kritisk situasjon. Det er også kritisk for sikkerheten. Og det er kritisk for de ansatte og for de som soner, sier Asle Aase, som er leder for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
Ifølge Aase har ikke de pengene etaten har fått bevilget, vært nok.
– Vår jobb blir å prøve å overbevise partiene og regjeringen at vi trenger et løft. Et bemanningsløft.
Aase er redd at de som har hatt tilsyn med kriminalomsorgen, kommer til å finne flere feil og mangler på at innsatte holdes isolert.
– Vi trenger at politikerne er framme i skoene, og at regjeringen leverer et budsjett som gir oss en forventning om at dette kommer til å endre seg, sier forbundslederen.
En flukt til andre jobber
I løpet av de siste tre årene har over 600 fengselsbetjenter sagt opp og funnet seg andre jobber. I fjor fortalte en betjent til NRK at han ikke orket det høye arbeidspresset; med færre betjenter på jobb, krevende hendelser og uforutsigbare arbeidsdager.
Ringerike er et høyrisikofengsel. Når en innsatt skal ut på lufting eller på aktiviteter, må de være tre betjenter som må kle på seg hjelmer og knivsikre vester.
Men når vaktplanen har mange hull, er ikke det mulig. Både ledelsen og fagforeningene jobber for å forsøke å finne løsninger på utfordringene.
Flere betjenter utdannes
I fjor bevilget regjeringen 180 millioner kroner som skulle bøte på utfordringene i kriminalomsorgen. Det ble blant annet opprettet en desentralisert deltidsutdanning.
Studentene kan jobbe i et fengsel mens de studerer til å bli fengselsbetjent. Det viste seg å være et populært tilbud. Det var over 500 søkere til 50 plasser.
Men dette tiltaket vil først hjelpe om noen år.
Skal tilbake til samfunnet som gode naboer
Etter endt soning skal de innsatte tilbake til samfunnet igjen som selvstendige og lovlydige borgere. Det er en del av oppdraget til alle dem som jobber i fengslene rundt om i landet.
Men situasjonen nå uroer Johan Lothe i organisasjonen Wayback. De hjelper straffedømte tilbake til samfunnet etter endt soning.
– Det handler om at vi skal ha gode naboer tilbake i samfunnet. Og hvis de har vært isolert, eller man ikke lykkes med en god tilbakeføring, så er risikoen der.
– Går i riktig retning
Statssekretær Marte Ingul (Ap) i Justisdepartementet er klar over utfordringene.
– Derfor har regjeringen prioritert kriminalomsorgen med rundt 900 millioner kroner siden 2022. Vi har satt i gang tiltak for å både rekruttere og beholde folk i jobb, blant annet med en ny fengselsbetjentutdanning.
– Det vil ta tid å snu bemanningssituasjonen, men nå går det i riktig retning.
Hun sier norske fengsler skal være trygge for både innsatte og ansatte.
– Det er nettopp for å sørge for at kriminalomsorgen når sitt mål om rehabilitering at vi har økt bevilgningene, sier Ingul.
Har et håp
Direktør i Kriminalomsorgen region sør, Synne Engh-Hellesvik, erkjenner at det er utfordrende. Hun forteller at de har meldt bekymringer tydelig i mange år.
– Vi må samtidig erkjenne at hele den offentlige sektor står i krevende prioriteringer nå. Vi må jobbe på en annen måte fremover og finne løsninger innenfor de rammene vi har. Så kan vi jo håpe på at de rammene blir større, sier hun.
Eirik Bergstedt på Ringerike har også et lite håp.
For 7. oktober legges neste års statsbudsjett frem.
– Vi er i en situasjon nå som krever betydelige midler for å kunne rette opp situasjonen vi er i.
Da kan han få svar som vil løslate ham fra noen av problemene han sliter med.