Sysselmester Lars Fause på Svalbard forteller om en stadig mer aktuell virkelighet på øygruppa.
– Under bygninger og i terrenget blir det tykkere lag uten permafrost. Dette skaper selvsagt problemer for konstruksjoner av bygninger, for veier og for flyplass. Det øker også faren for jordskred.
Det har allerede skapt problemer for hybelhuset i det gamle sykehuset i byen.
For noen år siden begynte grunnmuren å slå sprekker, og beboerne måtte evakueres.
Nå gjør tininga av permafrosten at det er risiko for at moderne bygninger og kulturer står på vaklende grunn.
Nestleder i lokalstyret i Longyearbyen, Jo Gytri (H), sier det gir flere utfordringer for Svalbard-samfunnet som ikke har hatt drikkevann i springen på over ett år.
– Dette skyldes mest sannsynlig tinende permafrost. I tillegg står vi i en situasjon der vi risikerer å ikke ha boliger av en riktig standard, eller der folk er i stand til å bo. Fordi fundamenteringen er utslitt eller oppbrukt, sier han.
Stadig større utfordringer
Ni grader lenger sør, i Tromsø, er rapporten fra Framsenterets PermaRICH-prosjekt dyster lesning for alle som bryr seg om hus, byggverk og kulturminner i Longyearbyen og Ny-Ålesund.
– Det er mye som skjer i Longyearbyen, og vi føler vi kan bidra til å gi mer kunnskap, sier Tom Rune Lauknes.
Seniorforskeren har gjennom forskningsinstituttet Norce vært knyttet til prosjektet.
Lauknes forteller om et svalbardsamfunn som står overfor stadig større utfordringer når permafrosten tiner som følge av klimaendringer.
– Vi har brukt en kombinasjon av fjernmålingsdata fra satellitt med observasjoner fra bakken og terrenget. Så har vi satt det sammen, forklarer Lauknes.
Det har lenge vært kjent at permafrosten tiner på Svalbard. Vi snakker altså om jord, stein, fjell og sand, som gjennom hele året normalt skal være frossent under bakken.
Når den tiner, blir alt det som er bygget på, rett og slett mer ustabilt. Bakken blir løsere. Grunnen vakler.
Bakken synker sammen
Klimaprognoser tyder på en jevn oppvarming frem til 2070. Det vil gi tykkere aktive lag og høyere temperaturer i permafrosten.
Forskerne undersøkte hvordan disse endringene kan påvirke to hovedtyper av prosesser.
Den ene er tinesetning, der bakken synker sammen fordi isen smelter.
Den andre er krypsetning, der frossen jord gradvis deformeres under vedvarende belastning.
Dette ble undersøkt for bygninger med ulike typer fundamenter.
– Det vi har funnet er at enkelte områder og bygninger har en betydelig større setning enn andre. Dette er viktig å kjenne til når man skal vurdere tilstanden på infrastruktur, sier Lauknes.
– Trenger finansiering
I tillegg til det politisk valgte lokalstyret tar Sysselmesteren hensyn til tining av permafrosten, både i beredskapsarbeid og risikovurderinger knyttet til klimaet og klimaendringer.
– Vi sørger for å legge godt til rette for besøk fra politisk nivå når de er i Longyearbyen. Vi har til og med vært under bygg, og sett at pæler knekker og er ødelagte på grunn av tinende permafrost. Bygninger blir ubeboelige, sier Lars Fause.
Med andre ord er øygruppa langt fra ukjent med utfordringene.
– Men vi er glade for at det kommer nye rapporter som beskriver situasjonen grundig, og kanskje predikerer grundig hvordan ting vil utvikle seg videre, sier Fause.
Jo Gytri i lokalstyret synes det er bra at institusjoner som Framsenteret og også UNIS lokalt på Svalbard kartlegger utfordringene med tinende permafrost.
– Men det løser ikke utfordringene vi har i dag. For å løse det må vi få finansiering til oppgraderinger til en kvalitet og standard, som gjør at vi kan håndtere klimaet som er her oppe, sier han.
– Så tempoet må opp?
– Ja, utvilsomt.
