Nyleg oppstod det ein svært farleg situasjon ved Svolvær lufthamn da ein utanlandsk turist sende opp ein drone like ved flyplassgjerdet, akkurat idet eit passasjerfly frå Widerøe stod med motorane i gang for å ta av.
Jens Salt, som leiar flysikkerheitsavdelinga i Pilotforbundet, ser alvorleg på hendinga.
– Ein kollisjon med ein drone i verste fall kan bli fatalt for flyet og dei som sit om bord.
Kan øydelegge motorane på flyet
Salt jobbar sjølv som pilot og forklarer at ein samanstøyt med ein drone kan samanliknast med å treffe ein fugl.
– Viss dronen kjem inn i ein flymotor eller skader flyets rorsystem, kan det få alvorlege konsekvensar.
Enda meir utsett er helikopter, som gjerne opererer i same høgdesjikt som dronane heile arbeidsdagen, fortel Salt,
Her er det ein reell fare for at ein drone kan knuse frontruta og treffe piloten direkte.
For store passasjerfly er faren desidert størst under avgang og landing, nettopp slik situasjonen var i Svolvær.
Men for Salt er det fleire ting som er alvorleg med hendinga.
Seinare fann vitnet som først observerte turisten, Ask Johansen, igjen mannen og den finskregistrerte bilen i Svolvær sentrum.
– Eg ringde og varsla omtrent to timar seinare om posisjon og køyreretning på dronepiloten, bekreftar han da.
Men ifølge loggen til politiet rykte dei aldri ut.
Reagerer på fråværet til politiet
Det som provoserer Salt i Pilotforbundet mest i saka, er at ho i praksis var ferdig etterforska av eit sivilt vitne, utan at politiet reagerte.
Vitnet hadde sikra video av droneflyginga, bilde av mannen, registreringsnummeret til bilen og oppgav til og med eksakt adresse da bilen seinare blei observert i Svolvær sentrum.
– Ein har fått ei sak som er ferdigløyst, men ein gjer ikkje noko med det. Eg stoler på at politiet gjer vettige prioriteringar med ressursane dei rår over, seier Salt.
Likevel meiner han politiet burde ha gripe inn av allmennpreventive omsyn.
– Det hadde vore ein enkel, og ikkje særleg ressurskrevjande sak å løyse. Ei bøtelegging og inndraging av dronen har allmennpreventiv verknad, seier han og legg til:
– Eg synest det er synd at det ikkje blir gjort når ein får ei sak servert på sølvfat.
Politiet: Var oppteken med eit anna oppdrag
Politistasjonssjef ved Svolvær politistasjon, Andreas Bjørnstad, seier til NRK at dei rykte ut på den fyrste meldinga om droneføraren. Dei søkte etter dronen og piloten, utan å finne nokon av delane.
Då dronen vart observert på nytt, var patruljen oppteken med eit anna oppdrag og hadde ikkje høve til å følgje opp observasjonen.
– Denne opplysninga vart gitt direkte til patruljen og ikkje via operasjonssentralen, og vart difor ikkje registrert som ei eiga hending i politiloggen, seier Bjørnstad.
Han understrekar at politiet tek droneflyging i forbodssoner på alvor, og at dei prøver å lokalisere og kontrollere piloten når tilhøva og ressursane gjer det mogleg.
Dei hjelper Luftfartstilsynet med å nå ut til turistar med informasjon, i tillegg til at dei har dialog med Avinor om problematikken.
– Vår erfaring er at ein betydeleg del av dei som blir observerte eller kontrollerte i samband med ulovleg droneflyging, er turistar som ikkje er kjende med dei lokale restriksjonane, eller at dei oppheld seg innanfor ei forbodssone.
Vil krevje «Remote-ID»
Salt peikar på at det er ein stor mangel på informasjon om dronar til publikum, og at gjerde rundt lufthamner kanskje ikkje er godt nok merkte.
I tillegg etterlyser han teknologiske løysingar som kan gjere kvardagen tryggare for bemanna luftfart, slik som Remote-ID.
Avinor kunne da ha sett opp enkle antenner som registrerer informasjon om eigar og serienummer til dronen til ein billig penge på kortbanenettet.
I dag er alternativet å investere mange millionar i tunge radar- og deteksjonssystem per lufthamn.
I november arrangerer Luftfartstilsynet saman med Pilotforbundet den årlege sid-konferansen (Sikker integrering av dronar) på Gardermoen. Her er både Avinor, politiet, Luftfartstilsynet og representantar for både bemanna og ubemanna luftfart til stades.
Da kjem hendinga i Svolvær til å bli diskutert, seier Salt.
– Vi vil bruke denne situasjonen som eit direkte eksempel på at vi har behov for å jobbe saman for å betre flysikkerheita i grensesnittet mellom bemanna og ubemanna luftfart.
Vi må jobbe for betring av flysikkerheita, og ha som mål at bemanna og ubemanna luftfart skal kunne sameksistere trygt i eit felles luftrom avsluttar Salt.