– Det er litt nytenkende, og jeg syns det er kjekt at alle får muligheten.
Et sylinderformet lotterihjul rulles av den ene programlederen. Han trekker ut en gul lapp:
«Maren Osmundsen, står det her».
På en direktesendt stream får kvinnen fra Sandnes ropt opp navnet sitt. Nå fikk hun muligheten til å kjøpe et av gatekunstneren Pøbel sine trykk.
– Jeg er veldig fascinert, sier hun, og viser stolt fram kunstverket hun kjøpte for rett over 9000 kroner.
– Et slags luksusproblem
Den anonyme kunstneren «Pøbel» selger kunsten sin én til to ganger i året. Før har det alltid vært dem som er raskest på nett som får kjøpe kunsten.
– Ved vanlig nettsalg er det de med raskest internett og lagrede kredittkort som vinner, og det gir ikke alle den samme sjansen, sier Jonas Hovland i Pøbel Studio.
Denne gangen tok de grep og brukte lotteri for at alle skulle få muligheten.
– Det er et slags luksusproblem at kunsten blir utsolgt på sekunder, sier Hovland.
Streamet lotteriet
På live-streamen kunne alle følge med på om navnet deres ble trukket fra lotterihjulet.
– Direktesendingen gjør hele prosessen åpen og gir samlerne mulighet til å være til stede i selve øyeblikket når vinnerne kåres. Dette er en modell vi har stor tro på for fremtiden, sier han.
Totalt 170 navn ble ropt opp. Den samlede verdien på alle trykkene er på rundt 2 millioner kroner.
Salgssystemet er egenutviklet siden det ikke finnes etablerte standardløsninger for lotteribasert kunstsalg. Utviklingen av systemet har tatt flere år, forteller Hovland.
«Pøbel» selv sier til NRK at det er gøy at samlere kan være en del av lotteriet.
– Forhåpentligvis kan det skape kjekke minner både for meg og dem når vi en dag sitter på gamlehjemmet og reflekterer over alle veiene vi gikk og alle tingene som skjedde i livene våre, sier kunstneren.
– En rettferdig mulighet til å kjøpe
– Hele prinsippet er at de som samler på kunsten skal få en rettferdig mulighet til å kjøpe, sier Hovland.
Tre motiver ble solgt, og hvert trykk er basert på et håndmalt originalmotiv.
– Alt er silketrykket for hånd i de riktige fargene og uttrykkene vi ønsker. Vi selger totalt 170 trykk av tre ulike opplag, inkludert en variant hvor fargene er spraymalt med boks, sier Hovland.
Lotterisalg av eksklusive varer trender
Særlig innen urban kunst, mote og samlekultur (som sjeldne joggesko fra Nike og Adidas) har førstemann-til-mølla-salg på nett lenge vært dødt.
Årsaken er «bots» som støvsuger nettsidene for varer på få sekunder.
Store internasjonale kunstnere som Banksy og KAWS bruker lignende lotterisystemer, men trekningene skjer som regel alltid bak lukkede dører.
Pøbels grep med en direktesendt, fysisk trekning og økonomisk forhåndsforpliktelse trekkes frem av en samler som å være nytenkende:
– Alle følte at det var en «fair» sjanse og at det ikke var noe urettferdighet i trekningen. Her viser han alt sammen live slik at alle får sett og opplevd det, og det har jeg ikke sett før.
Samleren ønsker å være anonym av hensyn til sikkerheten rundt sin private kunstsamling.
Mange kunstlotterier har blitt kritisert for manglende åpenhet. Ved tradisjonelle lotterier melder man seg på med kun e-post og telefon, noe han mener kan skape usikkerhet rundt rettferdigheten i prosessen.
– Da føler man gjerne at de håndplukker favoritter som får lov til å kjøpe bildene. Systemet til Pøbel krever en forhåndsbetaling som gjør at man blir mer bundet til avtalen. Det er et godt system som luker ut useriøse aktører, sier han.
Mener salg kan være ødeleggende
NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke sier lotteri av kunst slett ikke er noe nytt, og at det er en fin tanke at folk kan vinne et kunstverk.
Hun er likevel litt skeptisk til kommersialiseringen av gatekunsten.
– Selve spenningen i gatekunsten ligger i brytningen mellom noe kunstnerisk og kriminelt. Det opprørske er selve gatekunstens hjerteblod, sier hun og fortsetter:
– Gatekunsten hører ikke hjemme i auksjonsrommet eller i gallerirommet. Men det er jo et kjempedilemma for gatekunstnere selvfølgelig, for de skal også leve.
– Mye for pengene
Lotteri-vinner Osmundsen synes det er bra at kunsten nå blir tilgjengelig for alle som vil, og at folk ikke kjøper mange kunstverk for så å selge unna dyrere.
– Det gjør jo at mange får muligheten til å ha kunsten på veggen.
9000 kroner for et maleri synes hun er mye penger, men for Osmundsen var det ikke noe annet valg da hun først vant.
– Kunst kan du få så dyrt du bare vil. For meg er det mye, men her får jeg mye for pengene, sier hun.
