– Politiet har faktisk gjort situasjonen verre for oss, sier mor Lene Rishaug.
For to år siden mistet hun datteren Cathrine Michelsen til overdose. Politiet etterforsket saken som et mistenkelig dødsfall, men henla den som intet straffbart forhold.
I ettertid opplever familien at politiet i Mandal ikke har ivaretatt dem som pårørende.
– Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar, sier moren til NRK.
Hun har tidligere også fortalt historien hos lokalavisen Lindenes Avis.
Mor fant datter død
En kveld i april 2024, da Lene Rishaug ikke hadde hørt fra datteren på mange timer, dro hun til leiligheten hennes med mammahjertet i halsen.
Synet som møtte henne kommer hun aldri til å glemme.
I stua fant hun sin 22 år gamle datter i sofaen sammen med en eldre kamerat.
Begge var døde.
– Jeg løp bort for å kjenne etter puls, men hun var kald og stiv. Jeg kunne se i øynene hennes at hun hadde reist for lenge siden. Alt så veldig rolig ut, forteller Lene Rishaug.
Pistol og rusmidler
De siste årene har det vært en økning i overdosedødsfall i Norge, viser FHIs tall.
I snitt dør én person om dagen av overdose. En av disse var Amanda, som NRK skrev om sist helg.
Døde av enorm dose kokain: Hva skjedde med Amanda?
I slike saker er det vanlig at den døde obduseres og at politiet koples inn for å finne ut om det kan ha skjedd noe kriminelt.
Det skjedde også med Cathrine. I nesten to måneder var leiligheten stengt med politisperringer.
Da moren og søsteren endelig kunne komme inn for å hente Cathrines ting, ble det en ubehagelig opplevelse.
De fant nemlig flere ting de lurte på om politiet hadde oversett i sin etterforskning:
- En pistol lå i en skuff, plassert under pent brettede klær.
- Piller, ulovlige rusmidler, brukerutstyr og hvitt pulver lå flere steder i leiligheten.
– Vi følte at her har ikke politiet gjort en grundig nok jobb med å undersøke skikkelig, sier Lene Rishaug.
Selv om metallpistolen virket skremmende, viste den seg å være en plombert kopi.
Men det var ikke Rishaug klar over, så hun ønsket verken å ha denne eller rusmidlene hjemme. Derfor ba hun politiet hente gjenstandene.
Det tok nesten tre uker før de kom, viser dokumentasjon NRK har sett.
Etterpå ventet familien på oppdateringer fra politiet.
Men ingenting kom, ifølge mor.
– Jeg føler politiet mener at noen liv er mer verdt enn andre, sier Rishaug.
Etter datterens dødsfall føler hun at hun har ventet mye på svar. Hun har også spurt seg om politiet hadde prioritert saken høyere dersom ikke Cathrine var del av et rusmiljø.
Dessuten etterlyser familien bedre oppfølging.
– Det er ikke godt å føle at politiet ikke bryr seg, sier mor.
«For politiet er alle liv like mye verdt»
Politiet i Agder skriver til NRK at det er leit å høre om familiens opplevelser i saken. Samtidig avviser påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar i Agder politidistrikt kritikken:
«Miljøer avdøde var del av har ikke på noe tidspunkt fått konsekvenser for politiets prioritet av saken eller behandling av pårørende.
For politiet er alle liv like mye verdt. Noe annet vil være en alvorlig beskyldning som vi vil tilbakevise på det sterkeste», skriver han.
Politiet understreker at saken er etterforsket bredt, og at de pårørende har fått mer oppfølging enn hva som er vanlig i slike saker.
Trenger «kaoskontroll»
Opplevelsene til Cathrines familie er imidlertid ikke unik. Det viser norsk forskning.
– Dette er en gruppe som i liten grad blir sett og får hjelp, sier professor emerita Kari Dyregrov ved Høgskulen på Vestlandet
Hun satte i gang og ledet END-prosjektet for etterlatte ved narkotikarelatert død – det største forskningsprosjektet hittil av sitt slag i verden.
Ifølge Dyregrov føler mange etterlatte at politiet ikke prioriterer slike dødsfall.
– Det viktigste politiet kan bidra med for de etterlatte er «kaoskontroll», sier Dyregrov.
Det gjør politiet ifølge forskeren ved å gi de etterlatte respektfull, konkret og ivaretakende informasjon.
Samt informasjon om det kommunale kriseteamet.
– Det er også viktig at politiet kan være tilgjengelige for spørsmål, sier hun.
Uten ammunisjon
Påtaleansvarlig Terje Kaddeberg Skar hos politiet bekrefter at de fant våpenkopien i leiligheten til Cathrine.
Men siden det ikke er ulovlig, og heller ikke ble vurdert å ha relevans som beslag i saken, lot de den ligge, opplyser han.
Pistolen var uten ammunisjon og plombert da politiet fikk den overlevert fra mor.
Både den og rusmidlene ble sendt til Kripos for ødeleggelse.
Politiet har ikke svart NRK på hvorfor de lot flere ulovlige rusmidler ligge igjen i leiligheten da de var ferdige. NRK har også spurt hvorfor de ikke informerte mor om at pistolen hun fant i leiligheten ikke var et farlig våpen.
Det har de heller ikke svart på.
Politiinspektør i Agder politidistrikt, Cecilie Pedersen, skriver på generelt grunnlag at de vurderer om det er behov for å informere pårørende om det er noe ekstraordinært på åstedet slik at pårørende er forberedt.
«Replikavåpen og enkelte ulovlige rusmidler vil som hovedregel ikke falle inn under dette.»
Andre rutiner
NRK har spurt andre politidistrikt om hvilke rutiner de har for åsted etter overdosedødsfall.
I Øst politidistrikt skal klart ulovlige rusmidler og gjenstander som ligger synlig for politiet tas i beslag. Men om dette ikke anses relevant for etterforskningen, vil det ikke nødvendigvis skje.
I Oslo skal man gjøre de pårørende oppmerksom på tilstanden til åstedet.
Man pleier også å gi råd om at man kan få et forsikringsselskap til å rydde, så de pårørende slipper den belastningen.
Søsterens savn
Åtte måneder etter dødsfallet var den endelige obduksjonsrapporten klar.
Den viste at Cathrine og kameraten hadde en kombinasjon av flere rusmidler i kroppen, men dødsårsaken var hovedsakelig Oxycontin-piller.
Verken hun eller kameraten hadde noen ytre skader.
Storesøster Celine Michelsen minnes søsteren som utrolig snill, morsom, sta og veldig glad i dyr.
Med bare 17 måneders aldersforskjell, var de nære hverandre i barndommen.
Da Cathrine begynte å ruse seg i tenårene, skled de mer fra hverandre.
– Hun hadde veldig dårlig selvtillit og utvikla sosial angst. Så det var nok mye for å dempe en indre uro at hun rusa seg. For å kanskje føle seg litt mer normal, da.