Det viser en fersk undersøkelse fra Politihøgskolen.
– Det er jo massivt i perioder.
Det sier nestleder i SV, Mariann Hussein. Hun opplever ofte hets.
– Man mister jo egentlig trua på det vi holder på med, som er demokrati, hvor du skal ha meningsbryting, hvor du skal stå opp for folkestyret, sier hun.
Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen har ledet arbeidet med undersøkelsen.
– Det er et tap for demokratiet at det bare er visse typer mennesker som orker å stå i dette, sier Bjørgo.
Undersøkelsen er gjennomført hvert fjerde år siden 2013 og årets tall blir presentert onsdag.
Les også Slår alarm om netthets: – Dette dreper demokratiet
Hets og trusler
Tallene fra 2026 viser at problemet har stabilisert seg på et høyt nivå.
- Godt over 70 % av politikerne sier de har opplevd hets eller trusler.
- Fire av ti toppolitikere har opplevd alvorlige trusler om skade mot dem selv eller deres nærmeste, eller skadeverk, eller i noen få tilfeller direkte vold.
- Over 20 prosent sier hets og trusler har fått konkrete konsekvenser for dem, blant annet i form av behov for sikkerhetstiltak som voldsalarm, eller økt opplevelse av utrygghet.
Tannhelse og trusler
Det harde ytringsklimaet, særlig på nett, fører til at mange politikere er forsiktige i valget av hvilke saker de uttaler seg om, ifølge undersøkelsen.
– I underkant av 20 % sier de begrenser sine ytringer på en del temaer av frykt for trakassering og hets eller trusler, sier Bjørgo.
Hussein i SV sier det ofte er null sammenheng mellom det hun uttaler seg om og det hun får tilbake.
– Du kan snakke om enten trygda eller tannhelsa, og så er det: Du burde kastes ut av Norge, som noen ganger er svaret til meg.
Leder i Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Astrid Hoem, har også opplevd mye hets. Særlig i tiden som AUF-leder når hun uttalte seg om innvandring, men også om klima og skeiv politikk.
– Utfordringa med det er jo at det kan bli såpass massivt at trykket i seg selv kan være nesten like kjipt som hver enkelt kommentar.
Hun sier hetsen har fått konsekvenser.
– Jeg slutta å lese kommentarer, slutta å åpne meldinger fra fremmede på Messenger eller på Instagram, slutta å ha telefonnummeret mitt ute. Det gjør også at avstanden til politikere dessverre blir større.
Kvinner og menn
Kvinner og menn blir utsatt for hets og trusler i omtrent like høy grad. Likevel rammer det kvinner hardere.
– Konsekvensene når det gjelder å begrense sine ytringer, er betydelig større for de kvinnelige politikerne, sier Bjørgo.
Det merker også Hoem i Arbeiderpartiet.
– Det er oftere på kropp og utseende ofte mye mer seksualisert.
Også Hussein merker at det rammer kvinner og menn ulikt.
– Mens veldig mange av mine mannlige kollegaer på Stortinget kan skyte fra hofta, som man sier, så gjør det jo noe med tonen vår og hvordan vi inntar posisjoner i ulike debatter. Og hvilke debatter er det man orker å gå inn i, hvilke debatter er man nødt til å holde seg unna.
– Jeg er heldig med at jeg har veldig tykk hud, så jeg lar ikke sånne ting gå veldig inn på meg.
Det sier nyvalgt leder i Fpu, Lars Løvold. Han opplevde politisk hets første gang som 19-åring, da han publiserte sitt første debattinnlegg i lokalavisa.
– Så opplevde jeg ganske fort å få en rekke ganske hatefulle ytringer. Noen av dem var garantert straffbare også, for å si det sånn. Det var mitt første møte med politikken som ungdom.
– Er dette bare noe man må lære seg å leve med?
– Vi burde aldri ha ei slik holdning at vi må bare leve med det. Det er jo en slags pest for samfunnet som vi alltid må jobbe mot, og vi aldri må tolerere, sier Løvold.
Dugnad og teknologi
Undersøkelsen viser at politikere fra alle partier opplever denne typen ting.
Når det gjelder flest hendelser, så er det politikere fra Rødt, Arbeiderpartiet og Frp som rapporterer mest.
Når det gjelder alvorlige hendelser, så er det Arbeiderpartiet, MDG og Frp som rapporterer mest.
Hussein i SV sier de stor teknologiselskapene må holdes ansvarlig.
– Vi er nødt til å sette noen rammer for disse tek-gigantene og plattformene som tjener på hat.
Hoem i Arbeiderpartiet mener alle kan bidra til at det blir mindre hets på nett.
– Hvis du har en lokalpolitiker som du er uenig med, men du ser at mange skriver ganske stygge ting og hetsende ting til, så kan du skrive: Jeg er også uenig, men allikevel så må det være greit at de mener det, sier Hoem.