Så er vi her igjen. Nok en juni. Nok en pride. Og nok en debatt om hvorvidt pride har blitt for seksualisert. Dette har blitt så rutine at jeg bare har sittet og ventet på det skulle skje.
I fjor hadde vi en kronikk fra en bekymret, lesbisk tobarnsmor som ikke var sikker på om hun ville ha med barna sine i pride med all denne sexen overalt.
I år fikk vi høre fra en transmann med liknende beven. NRK synes svært overbevist om det dette er en debatt vi trenger i samfunnet, midt i alle de andre pridediskusjonene.
For meg virker dette først og fremst som et sukk fra en liten minoritet innad i det skeive miljøet som ikke føler seg sett av resten. Men la gå. Når vi først har fått årets innlegg om hvor fryktelig seksualisert pride har blitt, så trenger vi et motsvar.
Det første og mest åpenbare er at premisset er helt feil. Historien om pride er ikke historien om en trivelig familiefeiring som ble overtatt av en gruppe perverse homser.Les også Tanker fra et tidligere pridebarn
Alle som kan litt homohistorie vet at pride har sitt utspring i voldelige protester mot politiet på slutten av 60-tallet. Det er ingenting barnevennlig ved det.
Jeg er selv gammel nok til å huske ti år med pridefeiringer i Oslo, og jeg kan si med sikkerhet at det ikke er noe mer nakenhet, sex eller kink i pride i dag enn det var for ti år siden.
Venner av meg som husker lenger tilbake kan bekrefte at det samme var tilfellet på 2000-, 90- og 80-tallet.
Det er faktisk regnbuefamiliene som er det nyeste innslaget. Etter hvert som flere skeive folk har kunnet gifte seg og få barn, har det blitt et større behov for at pride også skal omfavne dem.
Og etter hvert som feiringen av skeiv kjærlighet, seksualisert og kjønnsuttrykk har blitt mer mainstream, har bekymringen for hva folk rundt kommer til å si blitt større.
Det er her denne debatten kommer fra. Det er ikke at pride har mer sex og kink enn før, men at flere skeive er redde for hvordan dette påvirker egne barn eller vårt felles omdømme utad.
Og det vil jeg si: Med flere skeive familier er jeg veldig glad for å se at pride har blitt mer barnevennlig, med aktiviteter for regnbuefamilier og innslag i paraden fra disse gruppene.
Det er viktig at disse føler seg sett og ivaretatt av det skeive fellesskapet. Men vær så snill og ikke press oss som ikke passer inn i det livet til side!
Målet til pride bør overhodet ikke være å fremstille skeive så pent og pyntelig som mulig. Det bør være å reflektere og synliggjøre skeive folk og grupper slik vi faktisk er.
En pride som kun prøver å presentere den mest respektable delene av det skeive miljøet, svikter de viktigste prinsippene, nemlig kampen for rettigheter, synlighet og verdighet for alle skeive.
Og det er kanskje de av oss som lever litt mer uvanlige livsstiler som trenger den synligheten mest. Selv om regnbuefamiliene selvfølgelig er velkomne de og.Les også Pinlig pride Les også Pride er ikke barnas dag