Da strømprisene skjøt i været i 2022 kuttet folk kraftig i strømbruken.
Selv om staten raskt tok en betydelig del av regninga gjennom strømstøtte, fortsatte folk å spare på strømmen i årene som kom.
Så kom norgespris.
Og forbruket sør i Norge økte, viser NRKs analyser:
- Etter innføringen av norgespris økte strømforbruket betydelig, også når det tas høyde for temperatur.
- Innføringen av norgespris sammenfaller med et hopp på over åtte prosent i strømforbruket, viser NRKs modell.
- Jo flere som har valgt norgespris i en kommune, desto mer har forbruket økt.
Selv om flere årsaker kan ligge bak, har altså folks strømforbruk økt etter at norgespris kom.
Hvor mye vann som trengs for å lage strøm, er det vanskelig å få grep om.
La oss bruke bøtter som illustrasjon.
Hvor mye vann kreves egentlig for å varme opp vannet til en seks minutters dusj?
Videoen under gir svaret:
Et vanlig kraftverk trenger vannet fra altså 200 vaskebøtter, for den ene dusjen. Det tilsvarer 2000 liter.
Du kan lese om NRKs tall og analyser nederst i saken.
Flytebrygger på tørt land
Hvordan står det til med vannmagasinene som skal fôre folks økte appetitt på strøm?
Tisleifjorden mellom Hallingdal og Valdres er omkranset av grått månelandskap.
Kontrasten er stor fra idyllen hotelleier Gudrun Hesla på Oset Høyfjellshotell viser bilder av.
– Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt trist. Det var dette som var meningen da vi bygde Vasskanten, sier hun, og viser bildene fra 2021.
Da åpnet de kafébygget og de to flytebryggene. Derfra leide de ut båter, kanoer og SUP-brett.
Nå ligger flytebryggene på land.
– Tanken med Vasskanten, eller Landkanten som jeg kaller det nå, var at det skulle være en rekreasjonsplass helt nede ved vannet, sier Hesla.
– Hvilken betydning har det for dere med tilbudene rundt vannet?
– Det betyr masse. Tisleifjorden har alltid vært en viktig ressurs for oss i reiselivet.
Uvanlig tørt vær
Tisleifjorden er et av mange vannmagasin med lite vann.
Kraftmagasinene sør i Norge er langt under vanlig nivå, viser tall fra NVE.
I Tisleifjorden er vannstanden spesielt lav på grunn av damarbeider, sier Øyvind Eidsgård, daglig leder i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering.
– I tillegg har en uvanlig tørr sommer gitt lite tilsig til magasinene i hele Begnavassdraget. Dermed går oppfyllingen saktere enn vi skulle ønske, sier Eidsgård.
Lange perioder med lite snø og regn preger vannmagasinene i hele Sør-Norge.
Tørt vær gjør at tilsiget, altså hvor mye vann som kommer til kraftmagasinene, er langt mindre enn vanlig, viser tall fra NVE.
De lave vannmagasinene skal ta oss gjennom vinteren.
– Det er et lite håp om at magasinfyllingen skal stige gjennom høsten, men det vil være et underskudd som vi går inn i vinteren med, sier analysesjef i Volue Tor Reier Lilleholt.
– Setter kraftsystemet på prøve
Etter et år med lite nedbør, legger folks økte strømforbruk ytterligere press på vannmagasinene. Hvis norgespris har økt strømforbruket, er det ikke overraskende, sier Lilleholt om NRKs analyser.
– Jeg sa ganske tydelig fra starten at dette kom til å få konsekvenser.
Flere forskere har sett på norgespris. Mens noen har konkludert med at norgespris har økt strømforbruket, har andre ikke funnet en sammenheng.
– Hvor fornuftig er det å ha subsidier på strøm, når det er lav fylling i magasinene?
– Det setter kraftsystemet mer på prøve. Jeg mener at kraftmarkedet må få gi signaler til forbrukerne, sier Lilleholt.
Når husholdningene øker strømforbruket, presser det opp markedsprisene, ifølge Lilleholt.
– Særlig midt på vinteren kan det bli ekstraordinært store svingninger på strømprisen.
– Umulig å forholde seg til
Husholdninger med norgespris er skånet fra høye strømpriser. For bedriftene er det verre.
– De siste årene har det vært vanskelig. Det jeg syns er veldig vanskelig er uforutsigbarheten, sier hotelldirektør Hesla.
Med lave vannmagasiner er det ventet høye strømpriser i vinter.
– Det er dumt å ta sorgene på forskudd. Men jeg håper på forståelse for at det er umulig å forholde seg til så store svingninger som jeg skjønner vi kanskje har foran oss, sier Hesla.
Hvis bedrifter skulle fått strømstøtte hadde prislappen blitt skyhøy.
– Det er ikke noen krisepakke vi er ute etter. Vi ønsker en løsning som gir forutsigbarhet og som vi kan forholde oss til framover, sier Hesla.
Selv etter år med høye strømpriser og lav vannstand håper Hesla at det kommer løsninger.
– Jeg velger å være optimistisk.
– Det viktigste for norsk næringsliv er å ha tilgang til nok kraft og konkurransedyktige strømpriser. Vi ser at også næringslivet har økt sitt forbruk hittil i år, skriver statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i en e-post til NRK.
Koster milliarder
Det tar oss tilbake til de 200 vaskebøttene som krevdes for varmtvann til en dusj på seks minutter.
Med norgespris koster denne dusjen 70 øre i strøm.
– Jeg husker tilbake til da vi nesten hver uke regnet på hva det kostet å ta en dusj, sier Lilleholt i Volue.
Da norgespris kom, sluttet folk å spørre om dette, forteller Lilleholt.
Hva om strømkundene betalte markedspris?
Så langt i år har strømprisen i Sør-Norge i snitt vært på cirka 150 øre per kilowattime.
Med den prisen koster den varme dusjen 2 kroner og 10 øre, viser NRKs tall.
Når strømmen koster flere ganger mer enn folk betaler, er det staten som betaler mellomlegget.
Hvor høy prislappen blir, kommer an på hvor høye strømprisene blir fremover og hvor mye strøm husholdningene bruker.
De siste tallene fra regjeringen beregnet en prislapp på 21,5 milliarder for norgespris.
– Ikke gratis strøm
NRK har bedt departementet om å kommentere analysene, som viser at strømforbruket har økt etter norgespris.
– Norgespris er ikke gratis strøm. Målet med ordningen er å gi folk trygghet i møte med store og til tider svært høye svingninger i strømprisene, skriver statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i en e-post til NRK.
– Det økte strømforbruket kommer på toppen av et år med unormalt lavt tilsig og lave vannmagasiner. Hvor fornuftig er det da med en såpass gunstig støtteordning?
– Det er først og fremst disse værforholdene som har preget kraftsituasjonen, svarer Grindaker.
Ikke tilfeldige valg
Da norgespris ble innført i oktober 2025 fikk nordmenn velge om de ville ha norgespris eller ikke.
Hvem som har skrudd opp forbruket mest i Sør-Norge, er ikke tilfeldig.
Jo høyere inntektene er i en kommune, desto flere har valgt norgespris. På samme tid har strømforbruket økt mer i kommuner hvor folk tjener mer, viser NRKs analyser.
Med andre ord: De som har best råd, har generelt fått mest i støtte.
Fordelingen av skattepenger går også fra nord til sør.
I Nord-Norge, hvor strømprisene har vært lavest, er det nesten ingen som har norgespris. I Sør-Norge har et klart flertall valgt norgespris.
Her kan du se hvor stor andel som har valgt norgespris:
Tjener stort
Samtidig som staten bruker milliarder på norgespris, gir de høye strømprisene store skatteinntekter fra kraftprodusentene.
Kraftprodusentenes inntekter blir ekstra høye av strømsalg til utlandet.
Men i år har det vært langt mindre av dette enn vanlig. Nettoeksporten, altså hvor mye mer strøm vi selger til utlandet sammenlignet med hva vi kjøper tilbake, har stupt:
Årets nettoeksport tilsvarer det økte forbruket blant husholdningene i Sør-Norge.
20.000 år
Men hvor mye har forbruket til hus og hytter økt?
På grafen over ser økningen beskjeden ut. Men vannmengden som kreves for å dekke det økte forbruket i Sør-Norge, er gigantisk.
Det tar oss tilbake til vaskebøttene.
Et vanlig kraftverk trenger vann fra rundt 200 vaskebøtter for en dusj på seks minutter.
Hvor lenge kan du da dusje for å bruke like mye som strømforbruket har økt til nå i Sør-Norge til nå i år?
Det er nok strøm til å varme opp vannet til en sammenhengende dusj i 20.000 år.