Konkurransetilsynet mener dagligvaregigantene har samarbeidet om å sjekke hverandres priser på en måte som har virket skadelig på konkurransen i markedet.
Det er kjedene helt uenige i. De mener det aldri har vært noe ulovlig samarbeid.
De neste ukene skal saken behandles i Gulating lagmannsrett i Bergen. Her møter flere av Norges aller fremste advokater i det som er den største konkurranserettssaken som noen gang er behandlet i norske domstoler.
Her er det viktigste du må vite om saken:
- Hva er sakens kjerne?
- Hva mener butikkjedene?
- Har forbrukerne betalt for mye for maten?
- Når får vi en endelig avgjørelse i prisjegersaken?
Hva er sakens kjerne?
Saken handler kort forklart om hvordan butikkjedene har sjekket hverandres priser.
For omtrent femten år siden ble kjedene enige om å slippe prisjegere inn i hverandres butikker. Disse skannet prisene på mange forskjellige varer i butikken. På den måten kunne kjedene følge nøye med på hverandres priser.
Myndighetene mener det er lov å følge med på prisene til konkurrentene, men det er ikke lov å samarbeide. Det mener Konkurransetilsynet at kjedene har gjort.
Advokat Lisa-Mari Moen Jünge hos Regjeringsadvokaten sier i retten at avtalen til dagligvarekjedene økte kjedenes informasjon om konkurrentenes markedsatferd.
– Og her er vi ved kjernen. Hvis du vet at konkurrentene dine er der med det samme, hva er da vitsen med å kutte prisen? Når konkurrentene oftere og raskere oppdaget prisendringene, førte det til at konkurrentene oftere og raskere ville respondere på prisendringene. Det skadet konkurransen, sier Jünge.
Hva mener butikkjedene?
Kjedene nekter for å ha gjort noe ulovlig. De argumenterer for at prisjegerne bidro til hard konkurranse. Ved å raskt fange opp hva konkurrentene tok for en vare, kunne de umiddelbart sette ned sine egne priser for ikke å tape kunder.
Wikborg Rein-advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer Norgesgruppen, sier i retten at aldri har vært et samarbeid om prissjekking mellom kjedene.
– Kjedene avtalte rammer for tilgang til butikkene, men ikke hva informasjonen skulle brukes til. Informasjonen som ble hentet inn, var offentlig tilgjengelig informasjon om pris på hyllekanten, sier han.
Et sentralt argument for kjedene er også at marginene har blitt lavere i perioden Konkurransetilsynet mener det har pågått ulovlig samarbeid.
Har forbrukerne betalt for mye for maten?
Det er vanskelig å vite, fordi det er mye som påvirker prisene i dagligvaremarkedet.
Konkurransetilsynet og dagligvarekjedene har ulik oppfatning av hvordan den hyppige prissjekkingen har påvirket markedet og prissettingen.
Konkurransetilsynet mener at kjedene hadde mer å vinne på å øke prisene og mindre å vinne på å kutte prisene fordi konkurrentene ville følge raskt etter. Det mener tilsynet ga et økt press mot et høyere prisnivå i butikkene. Det var til fordel for matvarekjedene, men til ulempe for forbrukerne.
Matkjedene mener derimot at prisjegerne bidro til tøff konkurranse i markedet, og at det er svært viktig for dem å vinne pristester om å være billigst i markedet.
– Ved å sette prisen opp risikerer man å miste kunder i lavprissegmentet. Det er ikke gitt at det alltid er best å sette prisen opp, sier Shetelig i retten.
Når får vi en endelig avgjørelse i prisjegersaken?
Denne saken har allerede pågått i flere år. Bakgrunnen for saken er at Konkurransetilsynet i 2018 gikk til aksjon mot de tre kjedene. For to år siden ga tilsynet et gebyr på til sammen 4,9 milliarder kroner. Den boten vil kjedene ha omgjort, fordi de mener de ikke har gjort noe galt.
Dagligvareaktørene klaget til Konkurranseklagenemnda, som valgte å opprettholde gebyret.
Saken ble anket og behandles nå av lagmannsretten. Det er ventet at lagmannsrettens avgjørelse kommer utpå nyåret. Uansett hvem som vinner her i lagmannsretten, kan saken ankes til Høyesterett. Hvis den ender opp i Høyesterett vil det ta lang tid før vi får en endelig dom i prisjegersaken.