Etter bykset i mai falt prisveksten kraftig i juni, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Prisene i juni var 2,7 prosent høyere enn for ett år siden, justert for energi og avgifter.
Dette kalles kjerneinflasjon og er det viktigste tallet Norges Bank ser på når de setter styringsrenten.
Høy prisvekst taler for høyere renter, mens lav prisvekst trekker i retning lavere renter.
Et så stort fall fra én månedsmåling til den neste er ikke registrert på to år, opplyser SSB.
– De var overraskende lave tall. Kjerneinflasjonen var mye lavere enn det både vi og Norges Bank hadde ventet på forhånd, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.
Kan være starten på en trend
På forhånd ventet markedene en prisvekst på 3,3 prosent – langt over det fasit ble. Det gjorde også SB1 Markets, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.
– Det avviket er nok det største vi har hatt på en måned. Dette var en skikkelig overraskelse, sier Andreassen.
I sin siste rapport forventet Norges Bank en gjennomsnittlig prisvekst på 3 prosent i 2026. Målet til Norges Bank er en langsiktig prisvekst på 2 prosent.
Nå er faktisk prisveksten mye lavere enn Norges Bank ventet da de i vår sa at renta skulle opp i høst.
– Hvis dette er starten på en ny trend, betyr det at det ikke er behov for ytterligere renteoppgang i Norge, og at rentene skal begynne å gå ned etter hvert, sier Jullum i Danske Bank.
– Forventer dere at de nye inflasjonstallene er et blaff eller noe varig?
– Det vet vi ikke ennå. Det vi ser nå, er at nedgangen er ganske bredt basert. sier han, og viser med andre ord til at prisene faller på mange ulike tjenester og varer.
– Det er kanskje også litt for tidlig å avblåse nye renteøkninger?
– Ja, det er absolutt for tidlig, svarer Jullum.
– Prisutviklingen på mat og elektronikk er blant de viktigste årsakene til at prisveksten ble dempet i juni, uttaler Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
– Meldt seg en liten tvil
Også Marius Gonsholt Hov, som er sjeføkonom i Handelsbanken, mener det er for tidlig å avlyse nye renteøkninger fra Norges Bank.
– Vi ta noen forbehold her. Ser du på komponentnivå, var det en elektronikkvarer som trakk ganske kraftig ned nå prisveksten. SSB skriver i pressemeldingen at dette trolig kan ses i sammenheng med tilbudskampanjer under VM, sier Hov.
– Hvor sannsynlig er det at dette bare er et blaff?
– Jeg er forsiktig med å si at det bare er et blaff, men det kan være at noe av det som trakk aller mest ned nå, kan vise seg å være midlertidig.
– Så vi kan ikke avblåse noen renteøkning ennå?
– Ikke på grunn av dette tallet alene. Rentemarkedet er rimelig på vippen om det blir en renteøkning i august, mens jeg er ganske overbevist om at det blir en renteøkning i september. Men det har meldt seg en liten tvil der, svarer Hov.
Han sier at prisveksttallene som kommer i august blir viktige for renteutsiktene.
– Skulle vi få en ny bekreftelse på at prisveksten er en del svakere enn forventet, kan vi begynne å stille spørsmål om behovet for videre rentehevinger.
Andreassen i SB1 Markets sier det fremdeles ert priset inn en renteøkning i høst, men sannsynligheten for en andre er redusert. Han påpeker at prisveksten fremdeles er over inflasjonsmålet.
– Lønnsveksten gjør det lite sannsynlig at vi kommer ned på 2 prosent på en varig basis. Det gjør at Norges Bank vil holde litt på bremsen i økonomien vår, sier han.
Anbefaling: – Gå sakte frem
Samtidig som prisveksten har falt i Norge, har konflikten i Hormuzstredet blusset opp igjen. Det har gitt en bråbrems i transporten av olje ut av Gulfstatene og løftet oljeprisen.
Dette kan gi to utslag for inflasjonen i Norge, sier Jullum i Danske Bank.
– Høye energipriser gir høy prisvekst gjennom de globale verdikjedene, noe som slår ut i Norge etter hvert. Det er mye snakk om hvordan energi slår ut i gjødselpriser og priser på andre innsatsfaktorer. Det er dette alle sentralbanker er redde for.
Den andre effekten er at høyere oljepriser generelt styrker kronekursen. Dette senker prisene, siden det blir billigere å kjøpe varer fra utlandet.
– Hverken Norges Bank, vi eller noen andre vet vel egentlig hva effekten av dette blir. Det er en komplisert verden, og derfor er det nok fornuftig av Norges Bank å gå sakte frem og ikke gi for bastante signaler, avslutter Jullum.