– Det blir nærmere 2000 kroner i måneden i fem år, sier Malene Bjørnsen Dypevik.
26-åringen fra Øygarden har bestemt seg og blir trolig operert på et privat sykehus etter sommeren.
Operasjonen vil koste rundt 105.000 kroner.
– Jeg er ei utålmodig jente. Jeg orka ikke vente på det offentlige.
Hun prøvde det offentlige tilbudet i et halvt år, men sier timer blei avlyst i siste lita og at det handla om kosthold og kurs – ikke slankeoperasjon som hun kom for.
Tidligere brukte hun slankesprøyter til 5000 kroner i måneden og gikk ned rundt 25 kilo. Men etter en graviditet uteble effekten og vektnedgangen stoppa opp.
– Jeg er trygg på at slankeoperasjon er det rette for meg, og det er mye billigere. Det er også en god ordning å kunne ta det på avbetaling.
– De som har råd kjøper seg ut av køene
– Problemet er at de gjør butikk på folks helse, sier Mari-Mette Graff.
Hun er leder i Landsforeningen for overvektige og sier mange av disse pasientene kanskje har slitt i årevis og føler seg desperate etter en løsning.
– Er det da etisk forsvarlig å senke terskelen for et så drastisk, livsendrende inngrep ved å tilby det «på krita»?
Graff mener det er bra at flere kan få operasjon, men ikke hvis det blir et salgsargument med månedlige avdrag nesten som hos en bilforhandler eller elektronikkjede.
Hun mener dette også reiser tankevekkende spørsmål rundt sosial ulikhet og et todelt helsevesen.
– De som har råd – eller som er villige til å ta sjansen på å sette seg i dyp gjeld – kjøper seg ut av de offentlige køene.
Trenger en betalingsordning
De mest kjente private sykehusene i Norge som tilbyr slankeoperasjoner er Ibsensykehusene, Aleris og Volvat.
De to første markedsfører seg med at du kan dele opp betalinga.
Daglig leder for Ibsensykehusene, Leif Næss, sier de ikke tilbyr en vare, men en avansert medisinsk tjeneste.
Strenge krav
Han tilbakeviser at avbetalingsordninga er uetisk.
– Det er ikke sånn at alle pasienter som ønsker operasjon har nok på bok og kan betale kontant, så de må ha hjelp med en betalingsordning.
Pasientene som kommer til dem må gjennom et halvannen times intervju med en kirurg for å avklare om de har sykelig overvekt med BMI over 35, eller om de har følgesykdommer som kvalifiserer for å få gjennomført en slankeoperasjon.
De som godkjennes, har nye samtaler med et tverrfaglig team.
Kravet om BMI på 35 følger retningslinjene og er standard hos Ifso, en internasjonal medisinsk organisasjon for fedmekirurgi.Les også Slankesprøyter gir boom i hudoperasjoner
Betaler for å slippe kø
Han sier kapasiteten er bygd ned ved flere norske sykehus, og at det er en av grunnene til at en god del velger operasjon hos dem.
– Hvis pasienter kunne blitt operert i det offentlige innen rimelig tid, er det lite sannsynlig at så mange ville betalt mellom 80.000 og 100.000 kroner for en operasjon de allerede har rettigheter til, og som i prinsippet er betalt over skatteseddelen.
I fem år etter operasjonen får pasientene oppfølging av kliniske ernæringsfysiologer over nett eller på telefon.
– Skulle det oppstå komplikasjoner, kan pasienter komme til poliklinikken hos oss, mens en alvorlig komplikasjon som oppstår imellom null og én prosent av tilfellene, må behandles ved et av de store sykehusene som har de rette ressursene.
Mener det er etisk forsvarlig
NHO Geneo er bransjeforening for flere private sykehus og medisinske sentre.
Næringspolitisk direktør Reidar Holst Christensen ser ingen betenkeligheter ved at de informerer om tjenestene sine.
– Vi mener det er etisk forsvarlig at det finnes private tilbud for personer som trenger overvektsoperasjoner. Hvordan betalinga skjer, og hva slags avtaler som inngås, blir mellom pasient og behandler.
Han sier dette er en kostbar operasjon som er krevende å skulle betale kontant.
– Hvis det ikke skulle vært mulighet med noen nedbetalingsordninger, så hadde det utelukkende vært forbeholdt folk som hadde de pengene i banken. Det tenker vi i utgangspunktet er feil.
– Oppfyller ikke kravene til BMI
Det er snart 20 år siden de første fedmeoperasjonene i Norge, og på det meste blei rundt 3000 personer i året operert.
Etter at medikamenter og sprøyter mot overvekt kom på markedet har tallet gått nedover.
– En del velger trolig operasjon på private klinikker fordi de ikke oppfyller kravene til BMI, Jorunn Sandvik.
For å få operasjon i det offentlige, må du ha BMI over 40, eller BMI over 35 dersom du har en tilleggssykdom, som diabetes eller høyt blodtrykk.
Hun møter pasienter som ikke vet at de kan få operasjonen offentlig, og hun er bekymra for oppfølginga etterpå.
– De private sykehusene har ikke tilgang til sykejournal eller andre opplysninger, og blir det problemer etterpå av et eller annet slag, så havner de ofte i det offentlige.
– Skjønner ikke at folk betaler
– Jeg skjønner ikke at folk betaler for slankeoperasjoner når det er gratis i det offentlige, sier Jøran Hjelmesæth.
Han mener det ikke er lange ventelister av betydning.
Hvor mange uker det tar å få en utredning eller behandling varierer, viser tall fra Helse Norge.
På Aker sykehus i Oslo, som opererte flest i fjor, er ventetida nå 12 til 24 uker.
Hjelmesæth sier det er internasjonal faglig enighet om kravet om BMI på 40, eller på 35 med en tilleggssykdom, for å få fedmeoperasjon.
– Det er en faglig god grense.