Kong Haakon den åttende har startet sin kongegjerning med å sette kursen nordover.
Etter kommunebesøket i Narvik tirsdag reiste han rett til den norsk-russiske grensen i Øst-Finnmark på et rent militært besøk.
I Forsvarets uniform møtte kongen soldatene på Jarfjord grensestasjon, som vokter grensen.
– Det er utrolig kult. Det er en ære å ha han på besøk, sa den vernepliktige Aksel fra Bærum.
I dag er han på Porsangmoen i Lakselv, Finnmarksbrigadens hovedkvarter.
Her møtte kongen de nyopprettede avdelingene i brigaden.
Kledd i kongens klær
Professor i moderne historie ved Norges arktiske universitet, Stian Bones, er ekspert på den kalde krigen og på forholdet mellom Russland og Norge.
Han mener det har en betydning at kongen velger å dra nordover.
– Dette inngår som en del av totalforsvarsåret, hvor hovedtemaet er å gjøre nasjonen bedre rustet til å tåle krig og krise.
– Det sender et signal, også ut av landet, om at kong Haakon følger opp tradisjonen fra sin far. Kong Harald var veldig opptatt av å vise at han var et overhode som markerte norsk suverenitet, både i norske grenseområder og på Svalbard, sier Bones.
Han forteller at Kong Haakon som hærens øverste befal har ikledd seg feltuniform for å signalisere at han er en av dem.
Bones tror det er stas for soldatene å få besøk.
– Det man hører er at dette er et stort øyeblikk for dem og at det de gjør oppleves som viktig og betydningsfullt. Det anses som en anerkjennelse, sier han.
– Hva tror du det betyr for folk i Finnmark, og kanskje særlig i Øst-Finnmark, at han kommer dit så tidlig?
– Det har en viktig symbolsk betydning. Jeg tror folk opplever at statsoverhodet er til stede og ser dem. Og kongen er heller ikke bare en tilskuer, men spiller en rolle i dette. Han er en samlende figur, og jeg tror folk vet å sette pris på dette, sier historikeren.
Tvetydig fra Russlands ambassade
Bones mener kongens forsvarstur til grenseområdene i nord ikke kan tolkes som at han tar stilling i en politisk sak.
– Nei, dette anses nok som lite kontroversielt både hjemme og utenfor Norges grenser.
Den russiske ambassaden skriver i en e-post til NTB at de ikke kommenterer kongens offisielle oppdrag.
Samtidig skriver ambassaden at «det gjenstår å se om kong Haakon VIII vil fortsette å markere Den røde armés bidrag til frigjøringen av Øst-Finnmark fra nazitysk okkupasjon under andre verdenskrig.»
– Det bør minnes om at kong Harald V i oktober 2019 deltok i markeringen av 75-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes, der han la ned en krans og uttalte:
«Norge vil aldri glemme sovjetarmeens krigsinnsats.»
– Helt i kjernen av oppdraget
NRKs kongehusekspert Kristi Marie Skrede følger kong Haakons besøk i nord. Hun mener det er helt tydelig at den nye kongen følger opp en viktig tradisjon i kongehuset.
– Kong Haakon følger på alle måter i sin fars fotspor. Det å se mot nord når det skal gjøres viktige historiske markeringer, å reise rundt og vise tilstedeværelse, det er noe alle kongene i denne kongefamilien har gjort.
Skrede mener kongen er særlig opptatt av å reise til de som bor i distriktene, for å forstå hvordan folk faktisk lever og hvilke utfordringer de står i.
– Det er jo helt inne i kjernen av det vår nye konge nå skal i gang med, sier Skrede.
Signal til norske politikere
Norske myndigheter snakker ofte varmt om Finnmarks betydning for totalforsvaret av Norge, ikke minst hvor viktig det er at det bor folk langs grensen i øst.
Mange mener likevel dette ikke gjenspeiles i de faktiske satsingene på infrastruktur i nord.
Bones mener kongens besøk kan gi signaler også til norske politikere om at Finnmark og nordområdene er viktige.
– Kongehuset gjør i hvert fall sitt til for å markere at dette er vesentlig i forbindelse med prioriteringer som er viktige for nasjonen. Hvor stor betydning det vil ha i forbindelse med konkrete bevilgninger og satsinger sånn framover, det er vanskelig å si.
– Men det bidrar i hvert fall til å heve oppmerksomheten, sier Bones.