På Arendalsuka slår PST alarm om en utvikling blant etablerte ekstreme islamister i Norge – og blant unge gutter.
– Utviklingen vi ser nå, med flere mindreårige og økt nettverksdannelse, kan på sikt føre til styrket evne og vilje til å utføre terrorhandlinger i Norge, sier direktør Ane Mannsåker Roald i kontraterroravdelingen til PST til NRK.
Ifølge PST har man siden oktober 2023 sett en økning i angrep eller forsøk på angrep fra islamistiske miljøer i Vesten.
– I Norge ser vi at det er økt nettverksdannelse. Det er ikke økt antall mennesker, men de knytter tettere forbindelser seg imellom. Dette ser vi på som en negativ utvikling, fordi det på sikt kan øke evnen deres til å radikalisere og rekruttere til ekstrem islamisme, sier Roald.
Personene PST følger med på er født og oppvokst i Norge, og har norsk statsborgerskap. De er bosatt landet over, ifølge Roald.
Timevis med propaganda på nett
PST har i lang tid advart mot en økt trussel for terrorangrep fra personer inspirert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi.
Sommerens angrep mot en pridemarkering i Berlin gjorde ikke at PST økte terrortrusselnivået i Norge. Roald sier de fortsatt holder trusselnivået uendret.
Likevel er PST bekymret for utviklingen, særlig blant de yngste.
– De siste årene har vi sett en økning i antall mindreårige i Norge som eksponeres for ekstrem islamistisk propaganda, særlig på nett. Disse er i hovedsak gutter så unge som 15 til 17, noen også yngre enn det.
– Hvor unge da?
– De kan være ned i 12–13 årsalder.
Roald påpeker at ungdommene gjerne kommer inn og ut av miljøer og forum hvor voldelig ekstremistisk propaganda spres.
– Men vi synes det er bekymringsfullt at så unge mennesker utsettes for mange timer med propaganda. Ideologisk motivert og ofte med sterk voldsfascinasjon.
Hun sier mye er utformet som «memes» og forkledd som humor, og rettet mot ungdommer.
– Hva konkret ser de?
– De kan se krigføring, de kan se folk som blir drept, de kan se folk som blir torturert. De kan se personer som er skadet av krigføring. Så det er mye voldsfascinasjon. Så kan det også være mer ren ideologisk propaganda. Det kan være ofte inspirert av IS, men laget av sympatisører, så det er sympatisørprodusert, sier Roald.
Justisministeren: – Bekymringsfullt
PST-direktør Roald sier de ikke har eller bør ha oversikt over alt som skjer på 14-åringers mobiltelefoner.
Både Roald og justisminister Astri Aas-Hansen ber voksne melde fra til politiet dersom de er bekymret.
– Det er viktig at PST har kunnskapen, at de ser utviklingstrekk og at de kan ta sin del av jobben. Så er også PST tydelig på at de må spre kunnskap. Alle vi andre òg kan mobilisere mot ekstremisme, og også klare å inkludere barn og unge, sørge for at de ikke lett lar seg rekruttere til ekstremisme, sier Aas-Hansen til NRK.
– Er PST nå godt nok rusta til å håndtere det her som kommer?
– Vi har styrka PST, og vi fortsetter å styrke PST. Det er helt nødvendig for den nasjonale sikkerheten. I det er det òg viktig at PST kan gå ut med sin kunnskap, som de gjør nå. Fordi dette er en del av også samfunnskontrakten. At vi må alle mobilisere mot ekstremisme, mot radikalisering. Og vi må følge med på hva barn og unge gjør, og særlig på nett.
Aas-Hansen mener utviklingen er bekymringsfull. Hun påpeker at radikaliseringen også pågår på sosiale medier de fleste unge befinner seg på – som TikTok og Minecraft.
– Det som er med algoritmene, er at når en først begynner å se på det som kanskje er uskyldig, så vil du bli dratt raskere og raskere inn. Det er en motorvei for radikalisering.