– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina.
Det sier fagdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Jon Fitje Hoffmann. Han har akkurat vært på den årlige Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg med et klart budskap:
PST registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.
Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen russerne ønsker å kartlegge.
– Det kan både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner, sier Hoffmann.
Markant økning i hendelser
Kystverket kjenner seg igjen i situasjonsbildet som PST nå presenterer, forteller kystdirektør Einar Vik Arset.
– Det er en markant økning i innmeldt aktivitet som vi følger med på og ber havnene ta tak i.
Dette er hovedsakelig knyttet til digitale hendelser, sier Arset.
– Men det er også en del fordekt maritim etterretningsaktivitet som vi må ha et bevisst forhold til. Vi kan ikke være naive.
Vil skjerpe sikkerheten
Kystverket har sendt et forslag til Nærings- og fiskeridepartementet om skjerpet praksis i norske havner.
Kystdirektøren mener det er viktig å komme raskt i gang med å øke sikkerheten i havnene langs norskekysten.
– Nå er det nok prating. Vi må ikke sitte på hendene. Når vi ser svakheter i egen infrastruktur, maritim infrastruktur og sjøfarten ellers, så må vi ta tak i det, sier Arset.
Viktige havner for Nato
Havnene langs hele kysten spiller en sentral rolle for vår forsyningssikkerhet og beredskap.
90 prosent av alle varer som transporteres mellom Norge og utlandet, fraktes på skip og lastes av og på i havnene.
– Sikkerhet i havner og langs kysten er helt avgjørende for det daglige liv, men også for å motta allierte forsterkninger og støtte i krise og krig.
Det sier sjef for Marinen, flaggkommandør Kyrre Haugen. Han mener havnene har fått en ny betydning de siste årene.
– Etter at Sverige og Finland ble Nato-medlemmer, spiller de norske havnene en større rolle. Allierte styrker som skal til våre to naboland, må gjennom havnene våre, sier Haugen.
Marinesjefen trekker fram at man ser en økning i sabotasje mot militære anlegg i Europa.
– Her må også vi i Norge være forberedt på en økt trussel mot vår infrastruktur, sier Haugen.
Ber om økt oppmerksomhet
I forbindelse med at Russland og Kina har trappet opp sin etterretning langs norskekysten og i våre havområder, ber PST folk om å være mer årvåkne.
– Vi ønsker at alle som ser unormal aktivitet, melder ifra til PST eller til politiet, sier Hoffmann.
Det gjelder hendelser utenom normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig, som sikkerhetstjenesten nå ber folk følge med på.
Samtidig ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som vanskelig lar seg forklare.
Etterlyser tydelig bestilling
Med sine 10 skip er Hurtigruten daglig innom flere av havnene langs kysten.
– Vi må inkluderes mer i beredskapsbildet, sier driftssjef i Hurtigruten, Gerry Larsson-Fredde.
Han mener det er rom for å bedre samarbeidet mellom næringslivet og de offentlige etatene.
– Vi ønsker å bidra i beredskapen, og vi ønsker å trene på hvordan vi kan bidra. Men for å vite hva vi skal trene på, må vi vite hva som ligger i planene, sier Larsson-Fredde.
Han ber om at næringslivet langs kysten og havnene nå tas mer med i diskusjoner om sikkerheten.
– Her har vi mye å gå på, sier Larsson-Fredde.