Ny rapport om brannvesenet: Ikkje godt nok førebudd på kriser

Et helikopter slipper vann over en boligbrann i et skogsområde omgitt av røyk. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — STORBRANN: Den nye rapporten slår fast at Noreg ikkje er førebudd nok til å handtere større hendingar. Her er eit bilde frå storbrannen i Krokstadelva, som starta 17. juli i år. Foto: Alexander Jansen / Drammen Live24 AS

En kvinne med langt hår (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Fungerande avdelingsdirektør i brann-og redningsavdelinga Ann Kristin Rognmo Olsen i DSB meiner det er viktig å få på plass eit system i fredstid. Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap (DSB) har sett på korleis brannvesenet er rusta til ulike hendingar i fred, krig og krise.

– Vi er ikkje skrudd saman godt nok per i dag for å handtere store hendingar.

Det seier fungerande avdelingsdirektør i brann-og redningsavdelinga Ann Kristin Rognmo Olsen i DSB.

I den ferske rapporten konkluderer direktoratet med at det norske brannvesenet har store svakheiter.

Der står det at «det finst eit tydeleg gap mellom nødvendig og faktisk kapasitet i fred, krise og krig».

Over 100 boliger brant ned, og mer enn 400 personer ble evakuert etter storbrannen i Krokstadelva i Drammen kommune. — Storbrannen i Krokstadelva blir rekna som den største brannen av sitt slag i moderne tid Foto: Torstein Georg Bøe / NRK

Direktoratet foreslår no 19 konkrete tiltak, fordelt på fire hovudområde.

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) meiner brannberedskapen vi har i dag viser eit tydeleg gap mellom ressursane vi har, og det vi faktisk treng i fred, krise og krig. Dei foreslår 19 tiltak fordelt på fire område:

Leing, styring og organisering

Brann- og redningsvesenregionar: Opprette faste beredskapsregionar på tvers av kommunane med felles kriseplaner.
Regional leiing: Gi regionbrannsjefar og 110-sentralar fullmakt til å flytte ressursar over kommunegrensene.
Regional leiarstøtteordning: Etablere faste fagmiljø som kan hjelpe til med leiinga under store kriser.
Nasjonal koordinering og beredskapsplanverk: DSB skal styre nasjonale ressursar og lage ein felles kriseplan for heile landet.
Nasjonal leiarstøtteordning: Vidareutvikle ei ordning som raskt kan gi ekstra leiarhjelp til råka regionar.
Tilgang på personell i fred, krise og krig: Greie ut ei plikt til å møte på jobb for brannfolk for å sikre nok folk under langvarige kriser og krig.
Fullmaktsregel for fred, krise og krig: Gi staten tydeleg lovheimel til å styre oppgåvene og ressursane til brannvesenet under store kriser.
Ordning for finansiell støtte ved større hendingar: Opprette ei statleg ordning som dekker utgiftene til kommunene ved svært store ulykker.

Beredskapskapasitetar

Nye beredskapskapasitetar: Etablere seks til sju nasjonale spesialteam for skogbrann, redning i skred (USAR) og farlege stoff (CBRNE).
Eksisterande beredskapskapasitetar: Oppgradere eksisterande innsatsteam til sjøs (RITS) og legge til rette for helikoptertransport.
Generelle beredskapskapasitetar: Etablere seks til sju generelle, mobile modular med køyretøy og mannskap for langvarige innsatsar.
Forebyggande personell i krig: Lage planer for å bruke forebyggande personell og feiarar som hjelpemannskap i krig.
Beredskapsdepot med utstyr og materiell: Plassere ut strategiske lager med ekstra utstyr og materiell rundt om i landet.
Beredskapsdepot med utstyr og materiell: Registrere dei nasjonale teama i EU sitt beredskapssamarbeid for å kunne motta og gi hjelp.

Kompetanse og faglege rammer

Kompetanse og vegleiingar på utvalde område: Innføre nasjonale standardar for opplæring i tunnelbrann, skogbrann, stabsarbeid og krigen si folkerett.

Samvirke og kommunikasjon

Prosedyrar for utvalde område: Lage felles oppskrifter for sjeldne hendingar og rydde opp i samarbeidet mellom sivil beredskap og Forsvaret.
Tilgang til gradert kommunikasjon: Sikre at brannvesenet får tilgang til gradert (skjerma) kommunikasjon ved operative behov.
Digitale samvirkeverktøy: Sørge for at nødetatane og Forsvaret bruker felles datasystem for å dele informasjon i sanntid.
Ordningar for tidlig varsling: Oppdage skogbrannar tidlegare ved hjelp av satellittar, droner og ny teknologi.

(Kjelde: DSB-rapporten «Brann- og redningsvesenet i ei ny tid», 2026)

– Manglar det som trengst i krise

Eit av dei anbefalte tiltaka er å opprette større brannregionar på tvers av kommunane.

I dag er den norske brann- og redningstenesta delt inn i 193 lokale brann- og redningsvesen med like mange brannsjefar som bestemmer.

Branndistrikt — Illustrasjonen viser alle branndistrikta i Noreg Foto: DSB

Til samanlikning finst det i dag tolv politidistrikt med kvar sin politimeister.

No håper DSB at justisministeren høyrer på anbefalingane deira om å lage ein struktur med brannregionar som kan koordinere ressursane i dei lokale branntenestene.

– Viss det ikkje blir gjort noko, manglar vi den styringa og leiinga vi treng når dei store krisene kjem, seier Rognmo Olsen.

Silhuett av traktor og to personar i lyset frå ein av mange brannar i Lærdal i 2014 — Før brannen i Krokstadelva var Lærdalsbrannen i 2014 den største bygningsbrannen i nyare tid. Foto: Øystein Venås Sørensen

Meiner det tar for lang tid

Dette etterlyser også Norsk Brannfaglig Landsforbund (NBLF). Dei vil ha formalisert styring i regionar.

– Det å vente på frivillig samarbeid mellom kommunane tar altfor lang tid, seier nestleiar Ove Stokkeland.

Nestleiar Ove Stokkeland i Norsk brannfaglig Landsforbund ønsker ein struktur som gjer at sløkkingsarbeidet tar kortare tid. Foto: William Jobling / NRK

Landsforbundet vil at brannregionane skal lage felles planar for korleis arbeidet under store hendingar skal gå føre seg.

Han teiknar eit døme der 110-sentralen fordeler brannfolk, oppgåver og utstyr ved akutte hendingar og at eit direktorat skal styre regionane på eit nasjonalt nivå.

Nestleiaren meiner Noreg er dårlegare skodd enn andre land.

– Nabolanda våre planlegg for de umoglege hendingane. Det må vi også gjere.

Han nemner til dømes at andre land har spesialistar på å sløkke skogbrannar, søk og redningsmannskapar for samanraste bygningar, og spesialistar på arbeid knytt til flaum.

Det første helikopteret som kom til Krokstadelva viser korleis dei slokkar brannar frå lufta.Willliam Jobling / NRK

– Er vi førebudd i dag til å takle store katastrofar?

– Aleine er vi ikkje det. Hadde det blitt større enn det vi såg i Drammen, ville det nok vore naturleg å be om bistand frå andre land.

Justisdepartementet vurderer endring

I fjor sa Justis- og beredskapsdepartementet (JD) til NBLF at regional inndeling av det norske brannvesenet ikkje var aktuelt.

Men etter at dei nye anbefalingane frå DSB kom, som justisdepartementet har bestilt, er saka ei anna.

Kvinne sitter i et helikopter med hodesett og solbriller. Bakgrunnen viser et uteområde. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Her får justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) bli med opp i brannhelikopteret. Foto: William Jobling / NRK

– Vi har fått anbefaling frå DSB om tydelegare, regionale strukturar, og det vurderer vi no og skal ta ei avgjerd i departementet, seier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

– Kjenner du deg trygg på at vi er rusta godt nok til utfordringar i framtida?

– Vi kan aldri garantere oss mot brann og store hendingar, men eg veit at vi har eit godt brann- og redningsvesen i Noreg. Ressursane finn kvarandre, sånn som vi såg i Krokstadelva.