Gjende er kjent for sitt turkise vann, som turgåere har utsikt til fra den populære fjellturen over Besseggen.
Vannet får sin farge fra breslammet, som kommer med vannet når isen smelter i høyfjellet.
Men blåfargen er ikke det eneste som kommer med isbreenes smeltevann.
Under vannoverflaten skjer det en bekymrende utvikling. Forskere har funnet overraskende mye miljøgifter i ørreten i Gjende.
Miljøgift i Gjende
– Det er en større konsentrasjon av miljøgifter i Gjende enn hva vi forventer i fjellvann i Norge, forteller Jan Ludvig Lyche, forsker ved NMBU.
Hvert år undersøker Miljødirektoratet norske innsjøer for å finne både nye og gamle farlige stoffer. Lyche har ledet arbeidet med den siste rapporten om dette, som kom ut i desember 2025.
Vanligvis har innsjøer nære byer mer miljøgifter enn de som ligger langt fra folk og utslippskilder.
Såkalt bakgrunnsforurensing vil det alltid være noe av, også i områder med lite mennesker. Det skyldes at noen miljøgifter spres av vær og vind til selv de fjerneste områder.
Men nivåene miljøgift i Gjende er uvanlig høye sammenlignet med andre fjellvann i Norge, sier Lyche.
Smeltevann fra isbreer
Undersøkelsen viser at flere vann på høyfjellet har en del gift i seg. Det gjelder blant annet Gjende, Storevatnet i Lom, Bygdin og Hornsvatnet. Det er overraskende, siden de ligger i områder langt unna fra folk og forurensing.
Felles for disse innsjøene er at de mottar smeltevann fra isbreer.
– Det er ikke usannsynlig at akselerert snø- og issmelting som følge av klimaendringer fører til frigjøring av historiske forurensninger avsatt i isbreer over tid, sier Lyche.
Isbreene smelter på grunn av klimaforandringer. Bildet under viser hvor mye Memurubreen, som renner ut i Gjende, smeltet mellom 1916 og 2024:
Lyche understreker at sammenhengen ikke har blitt undersøkt i den omtalte rapporten. Samtidig viser han til at flere utenlandske studier har dokumentert at smeltevann fra isbreer kan inneholde miljøgifter.
Brytes ikke ned i naturen
Ett av stoffene som det var overraskende høye nivåer av, var såkalt PCB7. Stoffet ble brukt i alt mulig før i tida, for eksempel i maling for at den skulle holde lenger.
– Det er gamle stoffer som ble forbudt å bruke på slutten av 1970-tallet, men som er overalt fortsatt, sier Lyche.
Han forklarer at PCB brytes svært langsomt ned i naturen og i levende organismer. Stoffene kan derfor bli værende i miljøet i flere tiår og hope seg opp i dyr og mennesker.
De lagres i kroppen, og det blir dermed mer og mer av dem jo eldre du blir.
Det ble også funnet høyere konsentrasjoner kvikksølv i Gjende enn hva forskerne forventet.
– Kvikksølv brytes heller ikke ned, og eksempelvis i Mjøsa sier kostholdsrådene at barn og gravide kvinner frarådes å spise ørreten på grunn av høye kvikksølvnivåer, sier Lyche.
Midt i naturens smørøye
– Det er synd at det skjer her. Jeg føler at vi er midt i naturens smørøye, sier Sigurd Schønfelder.
Han er på fisketur ved Gjende med Erlend Svenungsen, som stemmer i.
De ble inspirert til å fiske nettopp her etter å ha sett Memurutunga på Lars Monsens TV-program om Norges nasjonalparker.
Også familien til Kjetil Asprusten forteller at de skal opp dit Monsen var.
– Det er tragisk om miljøgiften henger sammen med klimarelaterte problemer, sier han.
Et varsel
Lyche sier at mengden miljøgift i Gjende ikke nødvendigvis er helseskadelig, selv om det ble funnet overraskende høye nivåer i fiskene i innsjøen.
– Det er ikke snakk om verdier der vi forventer store helseeffekter eller vesentlig betydning for mattryggheten. Folk spiser jo ikke mye av den fisken i løpet av en dag eller uke, sier Lyche.
Likevel er det viktig å følge med på utviklingen.
– Det er klart at det er et varsel. Hvis isbreene smelter enda mer, så vil fjellvannene de renner ut i få høyere nivåer miljøgifter over tid, sier Lyche.
Den siste isen