– Jeg hadde jo forventet friske penger, sier Magnus Mæland.
Han er ordfører i Sør-Varanger, som grenser til Russland. Kun noen få mil fra grensa på russisk side ligger verdens største samling av atomvåpen.
– Vi kan ikke bli behandlet som et ordinært distrikt. Vi er et av de viktigste sikkerhetspolitiske stedene i Europa og verden, sier Mæland.
Milliarder til sivil beredskap
Skuffelsen til Mæland er særlig stor fordi regjeringen i fjor vedtok å bruke 5 prosent av BNP, Norges brutto nasjonalprodukt, på å styrke forsvarsevnen og trygge folk i Norge.
Avgjørelsen ble tatt etter at Donald Trump krevde at Nato-landene måtte begynne å betale mer for egen sikkerhet.
1,5 prosent av dette, om lag 80 milliarder, skulle gå til sivil beredskap.
Regjeringen har ifølge ordføreren gjentatt til det kjedsommelige hvor viktig Finnmark er for Norges sikkerhet.
Dette samsvarer ikke med neste års statsbudsjett, mener Mæland.
– De store pengene må brukes på veier, på havner, på strømnett. På det som gjør det mulig å leve gode liv her.
Regjeringen setter av 15 millioner kroner til Senter for motstandskraft i Kirkenes og 6 millioner ekstra til kommunale beredskapskoordinatorer i Finnmark.
Dette samsvarer med budsjettlekkasjene som justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen presenterte da hun var i Finnmark tidligere i høst.
Lekkasjen ble latterliggjort.
– Er det 1. april? spurte fylkesordfører Hans Jacob Bønå.
Etterslepet bare på vedlikehold av veiene i Finnmark er på 3,5 milliarder kroner.
Mæland mener det burde være opplagt at kommuner som har forsvarsinstallasjoner blir prioritert.
– Slik som Sør-Varanger, Porsanger, Indre Troms. Det norske forsvaret er jo i det høye nord. Det norske forsvaret er ikke i Oslo, sier han.
Nils Ole Foshaug, leder forsvarskomiteen på Stortinget, forstår at ordføreren synes det blir for lite.
– Alle ønsker vel at det skal gjøres mer, også i nord. Men arbeidet er i full gang, sier han.
For langt unna Oslo
Professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole påpeker at det er langt fra Oslo til russergrensa i nord. I tillegg er velgerne få.
– Det er ikke så mange som bor i Finnmark. Så den velgergruppen der oppe på 75.000 mennesker, det blir en veldig lett pressgruppe.
Heier forstår at folk i Finnmark, og særlig Øst-Finnmark, er skuffet.
Den tidligere offiseren viser til at Forsvaret på 1990- og 2000-tallet faset ut logistikk, sanitet, transport og digitale samband til sivile og halvstatlige aktører.
– Det betyr at veldig mye av forsvarsevnen hviler på et velfungerende sivilsamfunn.
Heier peker på at Russland har nesten like mange atomvåpen som alle andre land til sammen. De fleste av disse er utplassert på Kola og Litsafjorden, kun 40–120 km unna Finnmark.
Etter hvert som de russiske styrkene slites ned og ødelegges i Ukraina, øker betydningen av de som ligger på Kola, forteller han.
– Det betyr at den strategiske tomteverdien til Finnmark øker, sett med russiske øyne.
Heier mener amerikanerne nok ville blitt veldig glad dersom Norge satset mer på infrastruktur.
– Det vil gjøre det mye tryggere for amerikanske styrker å eventuelt komme Norge til unnsetning.
Beskylder Ap for talltriksing
Robert Mood, generalløytnant og tidligere hærsjef, er enig i at det er et stort gap mellom den strategiske betydningen til Finnmark, og myndighetenes reelle satsing i nord.
1,5-prosentmålet er ifølge Mood i praksis bare å flytte eksisterende budsjettposter over på en ny konto – ikke å tilføre friske penger.
– Dette er bare tomme ord.
Mood har trolig rett.
I Politisk kvarter 24. juni i fjor ble utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) så vidt spurt om hva som lå i målet om 5 prosent økning til Forsvaret.
Til det svarte Eide at 3,5 prosent er til rene forsvarsutgifter, mens:
– 1,5 prosent er til totalberedskap og andre ting. Der er vi nok allerede. Norge har holdt på med det i mange år. Vi har bare ikke regnet det inn i Nato-regnskapet.
Mood mener regjeringen helt bevisst ikke har ønsket å snakke høyt om dette i ettertid.
– Nei. De ønsker jo et etterlatt inntrykk i befolkningen om at vi er i ferd med å bli tryggere. Om at nå satser de store, friske midler, sier Mood.
Han mener regjeringen bare har flyttet rundt på tallene, slik at det tilfredsstiller Trumps krav om 5 prosent satsing fra Nato-landene.
– Det er jo kreativ regnskapsføring da, sier han.
Foshaug i Forsvarskomiteen ser ikke problemet.
– Jeg har aldri trodd at noen land kommer til å legge 1, 5 prosent oppå eksisterende budsjett. Du må prioritere innenfor budsjettene, sier han.
Tror ikke på militær krig
Mood mener staten må styrke sivilsamfunnene i større grad enn i dag.
– Bor det ikke folk i Finnmark, er det heller ikke noe å forsvare, sier Mood.
Han sier at stabilitet i Finnmark er viktig for både norske og amerikanske sikkerhetspolitiske interesser.
– Og vi vet fra verdenshistorien, at hvis vi etterlater oss et vakuum noe sted, så blir det fylt av andre.
Tormod Heier mener det ikke er noen fare for at Russland skal angripe Norge militært.
– Nei, det er helt usannsynlig, sier Heier.
Han mener det er snakk om hybrid krigføring, der målet blant annet er å destabilisere det norske samfunnet og skape splid mellom myndigheter og befolkning.
Heier forklarer at dette kan bane vei for at ytterliggående partier får økt betydning i Norge.
– Noe som igjen kan føre til at flere får et mer positivt syn på eksempelvis Russlands krigføring i Ukraina.