Støre-regjeringen legger i dag fram flere tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnettet i Norge.
De vil kutte i utredninger, fjerne statsforvalterens mulighet til å stoppe prosjekter og sette en frist på to år for saksbehandlingen.
– Nå legger Arbeiderparti-regjeringen frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på mange år. Dette er en sentral del av vår plan for Norge,
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre i en pressekonferanse fredag, hvor han sammen med energiminister Terje Aasland (Ap) presenterte regjeringens planer for raskere utbygging av kraft- og strømnett.
Bakgrunnen er at etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene.
– Men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Vil vingeklippe statsforvalterne
Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut det nasjonale og regionale strømnettet. Forenkling og mindre byråkrati er nøkkelen, sier Støre.
– Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut det nasjonale og regionale strømnettet, og forenkling og mindre byråkrati er nøkkelen. Vi må balansere farten mot viktige samfunnshensyn, men tempoet må opp.
Da må regjeringen fjerne det som stikker kjepper i hjulene.
– Vi innfører en frist på to år for NVEs konsesjonsbehandling, og starter et lovarbeid for å fjerne innsigelsesretten til Statsforvalteren og andre statlige myndigheter på nettanlegg og vannkraft. Til nå har staten hatt innsigelsesrett mot staten, og man kan jo spørre seg hvor riktig det har vært organisert, sier Støre.
Les flere reaksjoner her:
– Spesielt viktig i nord
Statsministeren understreker at de nye tiltakene er spesielt viktig i nord.
Det er stortingsrepresentant Mona Nilsen (Ap) veldig glad for å høre.
– Dette er kjempeviktig for hele landet, men spesielt for Nordland. Der har vi et kraftoverskudd, men samtidig en propp i strømnettet som gjør at vi ikke får brukt krafta vi har tilgjengelig, Nilsen til NRK.
– I dag tar utbygging altfor lang tid, og en av de store flaskehalsene er at staten har innsigelser mot staten. Å fjerne dette vil bidra til å forkorte behandlingstiden, legger hun til.
Sametinget skal fortsatt kunne protestere
Selv om Statsforvalteren mister sin innsigelsesrett, opprettholder Sametinget sin rett til å fremme innsigelser mot nett- og kraftutbygging.
– Sametingets rettigheter følger av både konvensjoner og lovverk, og det er ikke noe man bare fjerner med et pennestrøk. Vi har god erfaring med samarbeid der det er konfliktfylte saker, og målet må være tidlig og god dialog for å avklare interessekonflikter, sier hun.
Kraftbransjen i Nord-Norge gir regjeringen skryt for de nye krisetiltakene for kraft og strømnett, men frykter krevende prosesser siden Sametinget beholder sin innsigelsesrett.
– Vi tror det kommer til å bli kjempekrevende. Vi trenger flere verktøy som gjør at vi kan ha en god dialog og finne løsninger der vi kan bygge mer nett og produsere mer kraft – også der det berører samiske interesser og reindrift, sier Elnar Remi Holmen, som er direktør i Salten Kraftsamband (SKS)
Tidligere vindkraft-penger til kommunene
NRK har tidligere fortalt at det mange steder i landet vanskelig å utvide, etablere ny næringsvirksomhet eller ta grønne investeringer fordi strømnettet mangler ledig kapasitet.
Ett av svarene på den utfordringen, er mer vindkraft, ifølge statsminsiteren.
– Vi vet at vindkraft er lønnsomt. Derfor tar vi nå grep for å sørge for at kommuner får inntekt fra vindkraft tidligere enn i dag. I dag får kommunene inntekter først fra det tidspunktet anlegget settes i drift.
– Vi vil endre dette slik at inntektene kommer allerede ved byggestart. Det er tid spart og penger tjent, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Samtidig understreker han at kommunens rett til å si ja eller nei består.
– Vi vil starte et lovarbeid for å forenkle kommunale behandlingsprosesser for vindkraft på land.
Regjeringen venter at tiltakene vil få full effekt mot slutten av denne stortingsperioden og utover på 2030-tallet.
– Men de vil også gi resultater på kort sikt, sa energiminister Terje Aasland på pressekonferansen.
Kraftprodusent hyller
Selv om kraftbransjen i nord hyller de nye tiltaket, etterlyser de tøffere prioriteringer og mer faktiske linjer i bakken.
– Vi mener det er kjempepositivt at regjeringen legger på plass konkrete forslag som gjør at utbygging av nett og nye kraftprosjekter kan komme på plass. At de fjerner innsigelsesretten til Statsforvalteren, hyller vi. Vi støtter også at kommunene skal få vindkraftinntekter i utbyggingsfasen. Det vil være positivt for lokaldemokratiet, sier Elnar Remi Holmen i Salten Kraftsamband (SKS).
Han støtter også forslaget om at vertskommuner skal få inntekter fra vindkraft allerede i utbyggingsfasen.
– Det vil være svært positivt for lokaldemokratiet, mener SKS.
– Sender kraft på havet
Selv om SKS-sjefen kaller pakken et «godt steg på veien», peker han på en akutt situasjon for næringslivet i nord.
– Situasjonen er veldig kritisk. En haug med bedrifter får ikke nettilknytning, og eksisterende industri får ikke utvide. Samtidig sender vi kraft på havet fordi vi ikke har nett eller forbruk nok til å ta den unna. Det er et paradoks, sier Holmen.
Han savner enda tydeligere instrukser til Statnett om å faktisk bygge ut nye linjer og mener det aller viktigste nå er at prosjektene som utgjør mest for kraftsystemet blir prioritert der skoen trykker mest.
Aasland sier regjeringen tar sikte på at lovforslaget kan legges fram for Stortinget, slik at saken er ferdig behandlet i løpet av vårsesjonen neste år.
Regjeringen vil foreslå i statsbudsjettet for 2027 at staten skal forskuttere deler av produksjonsavgiften, slik at kommunene får inntekter fra anleggets byggestart.