Regjeringen foreslår å bruke 323,3 millioner kroner til en ny oppskytingsrampe ved Andøya Spaceport i statsbudsjettet for 2027.
Et tilsvarende beløp varsles for 2028. Til sammen er det snakk om 646,6 millioner kroner over to år.
Målet er at den nye rampen skal stå klar i 2028, sier næringsminister Cecilie Myrseth til NRK.
Hun mener rampen er en viktig del av infrastrukturen Norge trenger for å utvikle seg som romnasjon og gjøre Andøya til et attraktivt sted for rakettoppskytinger.
– Denne satsinga er av stor betydning for oss i Norge, fordi vi skal holde på det at vi skal være en av de viktigste romnasjonene i Europa.
Myrseth peker på betydningen for sikkerhet, beredskap og samarbeidet med andre land.
– Dette er et samarbeid mellom næring og forsvar. Derfor var vi her sammen med forsvarsministeren i dag.
Staten skal eie rampen
Den nye rampen skal bygges i regi av Forsvarsbygg, i tilknytning til den eksisterende rampen i Børvågen.
Andøya Spaceport skal leie den av staten gjennom en langsiktig leieavtale. Forsvaret skal ta over ansvaret for å sikre området rundt romhavna.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik kaller satsingen helt avgjørende. Han peker på at Andøya ligger godt til for å skyte opp satellitter i polar bane.
– Når vi nå får en pad til, så kan man få mer jevnlige oppskytinger. Vi bygger en evne for Europa som er helt avgjørende.
«Pad» er betegnelsen på en oppskytingsrampe.
Sandvik sier satellitter blant annet er nødvendige for å styre egne styrker og ha oversikt over havområder og nærområder.
– Europa må ha denne egenevnen. Derfor er det samarbeidet vi har med Tyskland og allierte i Nato, helt avgjørende for å lykkes også i romfartssatsinga.
Han understreker at behovet for å kunne skyte opp satellitter selv gjelder både militære og sivile formål.
– Vi skal samarbeide tett med Storbritannia, Canada og Japan. Og selvsagt fortsatt med amerikanerne.
Sprengt kapasitet
Oppskytningen fra Andøya tidligere i september hylles av europeiske statsledere.
Europa er nemlig ikke avhengig av USA eller Kina for å få satellitter opp i verdensrommet lenger.
Det er ventet at en rekke andre land vil ønske å bruke rombasen på Andøya.
EU ser mot Andøya, skrev Financial Times i forrige uke.
– Unionen må se utenfor egne grenser for å skaffe nok kapasitet, sa EUs romkommissær Andrius Kubilius til avisen.
Den økte interessen for rombasen, krever også økt kapasitet.
Det tyske selskapet Isar Aerospace og deres kunder legger nemlig allerede fullt beslag på den eneste oppskytingsrampen i Europa.
– En stor og gledelig nyhet
Ordfører Kjell-Are Johansen i Andøy kommune (Ap) er glad for regjeringens forslag.
– Det er en stor og gledelig nyhet for Andøya. Nå setter regjeringen penger bak det de har signalisert for romåret 2026, sier han til NRK.
Han mener satsingen vil få betydning også utenfor kommunen.
– Dette gir økt aktivitet og flere arbeidsplasser til Andøya og Vesterålen. Dette vil også gi en mer effektiv utnyttelse av oppskytingsrampen, som gjør at Andøya Space nå kan nå målet om 30 oppskytinger i året.
– Utålmodig
Sjefen for Andøya Space, Ketil Olsen, anslår kostnadene til opp mot 2 milliarder kroner.
– Det er ikke noe private investorer gjør. Den norske staten må ta på seg denne oppgaven, har Olsen sagt til den danske nettavisen, Defence Nordic.
Og kommer med ei klar melding til regjeringen.
– Jeg tror og håper regjeringen er villig til å gjøre dette, men jeg er selvfølgelig utålmodig, for dette burde vi gjort for mange år siden.
Olsen mener samtidig verdien av å kunne skyte opp egne satellitter fra eget fastland overstiger kostnadene på sikt.
– Det er klart at de nødvendige offentlige midlene vil bli tilbakebetalt i sin helhet. Det kommer til å bli så mye penger i dette. Det handler bare om å ha mot til å investere, sa Ketil Olsen.
For det er penger å tjene. Allerede nå eksportere Norge romindustri for mer enn 11 milliarder kroner, ifølge Tonje Nanette Arnesen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Samtidig skal Tyskland etter planen investere drøye 400 milliarder kroner i romfart frem til 2030.
Ny rompolitikk neste år
Hittil har regjeringen bidratt med nær 400 millioner kroner til oppskytingsrampen til Andøya Space.
Norge har også kjøpt seg inn i et europeisk romfartsprogram der målet er 300 satellitter i bane rundt jorda fra 2030.
Prislappen for «inngangsbilletten» i programmet er opp mot en halv milliard kroner.
Myrseth sier hun skal legge fram en ny stortingsmelding om romvirksomhet neste år.
Den skal blant annet handle om situasjonsforståelse i Arktis og ambisjonen om at Andøya skal være et av de foretrukne stedene for rakettoppskytinger.
– Og dette med dual use, altså samarbeid mellom det sivile og det militære, skal vi i Norge også gripe med begge hender.
Etterlyser penger til vei og boliger
Samtidig mangler Andøy kommune både boliger og penger. Fylkesveien ut til rakettbasen er også i full oppløsning.
Ordfører Johansen mener infrastrukturen på Andøya må rustes opp i takt med satsingen.
– Vi må få på plass flere boliger, når det kommer flere folk hit. Fylkesveien ut til oppskytingsrampen må også rustes opp. Her mener vi staten må være med på oppgraderingen sammen med fylket.
Myrseth sier hun har kjørt veien mange ganger, ikke minst det siste året.
Hun sier regjeringen er i gang med å se på infrastrukturen som en helhet, i dialog med kommunen, ulike departementer og næringene.
– Hvorfor kunne ikke beløpet som settes av i statsbudsjettet gå til både rampe, bolig og fylkesvei?
– Fordi man kan aldri komme med alt i et budsjett. Her er det også runder som vi skal ta, også når det kommer til ulikt ansvar.
Hun sier satsingen kan bidra til bosetting, flere arbeidsplasser og økt aktivitet på Andøya.
– Men i dag er det en god nyhet. Vi bevilger faktisk penger over statsbudsjettet til en ny launchpad på Andøya. Det er viktig. Men det er også en prioritering i et budsjett som er stramt, fra Arbeiderparti-regjeringa.
Infrastrukturen er ikke god nok
NRK spør også forsvarsminister Tore O. Sandvik om rammebetingelsene og infrastrukturen på Andøya er gode nok.
– Nei, derfor tar vi nå grep, svarer han.
Sandvik sier en konseptvalgutredning skal være ferdig i andre kvartal 2027. Den skal se på hva som trengs for å ta imot den økte romaktiviteten.
– Det handler om infrastruktur, det handler om boliger, det handler om sikringstiltak. Det handler om å ruste Andøya for å kunne ta imot den store romsatsinga.
– Hvorfor blir ikke boliger og fylkesvei prioritert i større grad?
– Først må vi få opp romfartssatsinga. Først må vi vise at vi evner å launche flere raketter, få flere satellitter opp i banen fra Andøya. Så må vi sjølsagt også sørge for at det er plass å bo der, at du kan ta imot veksten som kommer.
Han sier bevilgningene vil komme etter hvert, gjennom et samspill mellom markedet, kommunen, fylkeskommunen, statlige aktører og Forsvaret.
– Nå skal vi få fram også en konseptvalgutredning. Men vi venter ikke. Nå kommer den andre paden. Og vi kommer også med tiltak knytta til sikring av området.