«Inngripende og ganske kontroversielt.»
Slik beskriver arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) selv de to forslagene som hun planlegger å sende på høring i høst.
– Vi vil begrense uønsket sekundærflytting, sier Stenseng til NRK.
– En del av dem som kommer hit og bor i bosettingskommunen i fem år, flytter til andre kommuner og strever med å finne bolig og jobb.
Hun vil forhindre at flyktninger flytter til allerede «flyktningtunge» kommuner på Østlandet – uten at de har jobb og kan forsørge seg selv.
– Det er uheldig når mange flytter til de samme områdene, uten å ha en jobb eller et sted å bo. Det gir opphopning av levekårsutfordringer, stort press på kommunale tjenester og sosiale ytelser, sier Stenseng.
To forslag
NRK har i en rekke artikler beskrevet ulike sider ved norsk integreringspolitikk. I forrige uke tok ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad til orde for en flyttenekt for flyktninger som ikke kan forsørge seg selv.
Det er særlig kommuner sentralt på Østlandet som har slått alarm. De opplever at mange flyktninger kommer dit etter først å ha vært bosatt i en annen kommune. Ofte skyldes flyttingen at folk med innvandrerbakgrunn ønsker å være nærmere venner og familie.
En ekspertutredning viste tidligere i år at regjeringen har stort handlingsrom til å begrense uønsket sekundærflytting. Det er dette handlingsrommet Stenseng nå vil bruke, ved å utrede følgende to forslag:
- Et forbud for flyktninger mot å flytte til enkelte områder i en gitt tidsperiode, for eksempel 10 år.
- Et generelt flytteforbud fra bosettingskommunen for flyktninger, også i en gitt tidsperiode.
Begge alternativene vil åpne for enkelte unntak, som at man er selvforsørget, flytter på grunn av utdanning eller arbeid eller av hensyn til barns beste.
Flytteforbudet vil heller ikke gjelde for flyktninger som er blitt norske statsborgere, sier Stenseng.
– Det vi gjør, må være i tråd med nasjonale og folkerettslige forpliktelser. Og det må være forholdsmessighet. Det kan være helt naturlige årsaker til at du må flytte. Det gjør de fleste av oss i løpet av livet, enten det er for å ta en utdannelse eller starte i en jobb.
Integrering
Stenseng håper også mindre omfattende sekundærbosetting skal gi bedre integrering.
– De som kommer hit til landet, skal få muligheten til å leve gode liv. Det gjør vi ikke hvis vi får store opphopninger av levekårsutfordringer. Hvis du strever med å finne en ordentlig bolig eller har dårlig økonomi, så bidrar ikke det til trygghet og gode liv, sier Stenseng.
– Hvorfor skal dette utredes og først sendes på høring til høsten? Hvorfor kan dere ikke gjennomføre dette nå?
– Når du setter i gang inngripende tiltak så må du være trygg på at dette er tiltak som løser utfordringene.
– Når kan vi forvente at dette kommer?
– Målet mitt er å sende det på høring til høsten. Så blir det en høringsrunde før det fremmes et lovforslag for Stortinget.
Utfordringer
Stenseng deltok denne uka på et seminar om sekundærflytting i regi av forskningsstiftelsen Fafo.
Basert på statistikk fra 2010 til 2016 sier Fafo-forsker Ida Kjeøy at det er grunn til å nyansere den offentlige debatten om dette fenomenet. Hun viser til at to av tre flyktninger fortsatt bor i bosettingskommunen etter sju år, at de fleste som flytter er aleneboende – og at de fleste har høyere eller samme inntekt året etter at de har flyttet.
I tillegg oppgir 57 prosent av kommunene at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har noen utfordringer med tilflytting av flyktninger. Derfor ser hun innvendinger mot å lage landsdekkende regler for å begrense sekundærflytting.
– Når man vet at mange kommuner i Norge som får stor tilflytting, ikke ser på dette som en utfordring, så er det potensielt problematisk å lage en regel som gjelder hele landet. Også gitt at flyktninger som flytter, gjennomgående sier at de får det bedre, sier Kjeøy til NRK.
Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) var til stede på Fafo-seminaret. Han er den som kanskje tydeligst har ropt opp om utfordringene som sekundærflyttingen skaper for kommunen.
Han er kritisk til tallgrunnlaget som Fafo bygger sine konklusjoner på, og viser til at mye har skjedd siden 2016.
– Man skal være forsiktig med å lage nasjonale regler basert på gamle tall. Det vi opplever som utfordrende, er først og fremst ankomster fra 2015–2016 og utover, sier han.