Sammen med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) inviterte Eide pressen for å forklare endringene fredag formiddag.
Blant endringene er at arbeidet med EU- og EØS-saker skal starte tidligere.
– Dette er den største omleggingen og moderniseringen i måten vi arbeider med EØS-saker på siden 1994, altså siden EØS ble til, sa Eide.
Endringene omfatter fire hovedgrep:
- Tidligere innsats
- Tydeligere prioriteringer
- Mer effektivitet i forvaltningen
- Mer digitalisering
Også det mye omtalte etterslepet, altså EU-rettsakter som er EØS-relevante, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, skal følges tettere.
Regjeringen vil blant annet innføre en mekanisme som framtvinger at arbeidet starter når en rettsregel er under utarbeiding, ikke først når den er ferdig vedtatt i EU, sier Eide.
Det vil bidra til større innflytelse, mener utenriksministeren, som sier det er «veldig mye smartere» å komme inn på et tidlig tidspunkt.
Sp: – For lite selvtillit
Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet (Sp), sier han frykter konsekvensene av å «naivt implementere» nytt EU-regelverk.
– Arbeiderpartiet viser for lite selvtillit på vegne av Norge, når de ikke engang nevner reservasjonsretten når de vil fornye arbeidet med EØS-avtalen.
Det første Norge bør gjøre overfor EU, er å ta kontroll over strømeksporten, mener partilederen.
– Senterpartiet mener at vi skal ha et godt samarbeid med EU, uten å gi bort mer av selvstyret vårt.
– Krevende å være Norge
Bakgrunnen for endringen er hvordan det geopolitiske bildet har endret seg. Overfor pressen slo Eide fast at EØS-avtalen fra 1994 var laget for en annen tid.
– Vi lever i en mye farligere verden og mer krevende verden. Mye av det vi kunne ta for gitt i 1994, er ikke lenger mulig å ta for gitt.
– Det er krevende å være Norge i en slik verden, sier Eide.
Han mener EØS-avtalen er Norges viktigste avtale og at endringene gjøres for å fremme norske posisjoner og interesser.
– Dagens prosess for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen ivaretar ikke norske interesser og behov godt nok, sier han.
Anbefaler frister
En arbeidsgruppe på Stortinget har anbefalt at det settes konkrete frister for regjeringen å konsultere Stortinget om nye rettsakter både før og etter at de er endelig vedtatt i EU.
Altså at Stortinget involveres tidligere enn det som er tilfellet i dag.
Arbeidsgruppen ble nedsatt etter forslag fra Rødt.
Tidligere i år fikk Rødt også gjennomslag for en såkalt nabosjekk av nye EU-regler. Det betyr at regjeringen må gjennomføre sammenligninger av andre lands, særlig de nordiske, praktisering av EØS-relevant regelverk i proposisjoner som skal fremmes til Stortinget.