Det har lenge vært etterlyst en avklaring på hva som vil skje med ukrainerne i Norge med midlertidig kollektiv beskyttelse. Nå forteller arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng til NRK hva regjeringas løsning er:
– De som er her nå med midlertidig kollektiv beskyttelse, kan søke på ordningen om oppholdstillatelse dersom de oppfyller inntektskravet, sier Stenseng.
Regjeringen foreslår at søkeren årlig må tjene om lag 400.000 kroner (minst 2,8 eller 3 G) for å kunne få en slik tillatelse.
– Hvis du kvalifiserer for ordningen i tre år, har du et grunnlag for permanent opphold, sier Stenseng.
Det er de som har kommet til Norge til og med 16. september og fått midlertidig kollektivt opphold, som kan søke. De som kommer fra og med i dag, altså 17. september, omfattes ikke av regjeringas forslag.
– Men hva med de som ikke får seg jobb. Betyr det at mange som ikke får seg jobb risikerer å bli sendt ut?
– Hva slags type ordninger og eventuelt andre oppholdstillatelser, det er en ganske uforutsigbar situasjon, med en krig som fortsatt varer. Det er ingen av oss som vet hvor lenge den vil vare. Derfor er vi opptatt av å si at midlertidig kollektiv beskyttelse nå ikke opphører neste år. Og så er vi opptatt av at flest mulig skal få sterke incentiver til å jobbe når de er i Norge.
Kollektiv beskyttelse forlenges ut 2027
I forrige uke kunne NRK fortelle at tiden er i ferd med å renne ut for 25.000 ukrainske flyktninger som fikk kollektiv beskyttelse i 2022.
Mange har levd i uvisshet om de får bli eller om de må dra når de har vært her i fem år – noe som har vært maksgrensen for kollektiv beskyttelse.Les også 25.000 ukrainere i Norge aner ikke om de må dra
Torsdag kan Stenseng fortelle at regjeringen går inn for å forlenge ordningen ut 2027, noe som er tre måneder kortere enn praksis i EU.
– Ordningen er innrettet ulikt i ulike land. Vi sier at den ikke skal opphøre i 2027, og det gir en ganske god forutsigbarhet, sier Stenseng.
På høring
Nå skal regjeringen sende forslaget på høring. Høringsfristen er seks uker. Ordningen om oppholdstillatelse vil gjelde for personer som oppholder seg i Norge nå.
– Målet vårt er at de første skal kunne søke seg inn i ordningen før sommeren, og at søknadene kan behandles i sommer, sier Stenseng.
For å kunne søke om oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid, må man oppfylle inntektskrav, og det stilles krav til vandel, skriver regjeringen i sitt forslag.
De ønsker at søkeren må tjene minst 2,8 eller 3 G årlig, noe som utgjør henholdsvis 382.337 og 409.647 kroner, for å kunne få slik tillatelse.
– De som ikke er i arbeid, vil nå i en periode fremover få muligheten til å komme seg over i jobb og søke oppholdstillatelse på dette grunnlaget. Det vil gjøre at det lønner seg enda mer å jobbe, sier Stenseng,
Stenseng sier det er cirka 19.000 som allerede er i Norge, som er kvalifisert for denne ordningen.
Håper det fjerner usikkerhet
Den ukrainske foreningen i Norge mener ordningen kan være positiv både for ukrainere og Norge.
– Det fjerner mye av usikkerheten for ukrainere som har lært seg norsk, fått jobb, arbeider hardt og forsørger seg selv. De fleste ukrainere er veldig opptatt av å bli sett på som en ressurs, og ikke som en utgift, sier Natalia Ravn-Christensen i foreningen.
Hun sier det er viktig med et regelverk som stimulerer folk til å jobbe.
– De norske partiene har stort sett vært enige i at de støtter Ukraina og ukrainere. Det viktigste for ukrainere er at krigen tar slutt, skriver hun i en uttalelse til NRK.
Politiske kommentarer
Halvparten i jobb
Ifølge tall fra UDI er det om lag 86.000 ukrainere i Norge med gyldig kollektiv beskyttelse.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 48 prosent av fordrevne ukrainere i arbeidsfør alder var i jobb i juli 2026. Det har økt fra 41 prosent siden juli i fjor.
– Stadig flere ukrainere i Norge kommer i jobb. Det er bra for den enkelte og samfunnet. I likhet med en del andre europeiske land ønsker vi derfor å legge til rette for overgang til annen oppholdstillatelse for denne gruppen. Vi har all grunn til å tro at ordningen gjør at enda flere ukrainere jobber i Norge, sier Stenseng.
– Hva med pensjonister og funksjonshemmede? Hva skjer med dem?
– Det er viktig å si at midlertidig kollektiv beskyttelse består fortsatt. Vi vet at EU og andre land jobber med hva som skal skje i det lange perspektivet, men akkurat nå er det midlertidig kollektiv beskyttelse og en særordning for arbeid som gjelder, sier Stenseng.