Regnestykket får ordføreren til å steile: Noe må gjøres

– Det må en regelverksendring til. Man må se på ulike innstramninger, sier Høyre-ordfører Arne Sekkelsten i Fredrikstad til NRK.

Som NRK har omtalt tidligere, er Fredrikstad og nabokommunen Sarpsborg blant presskommunene som de siste årene har opplevd en kraftig økning i utgifter til sosialhjelp. En av hovedårsakene er sterk tilflytting av flyktninger som opprinnelig er bosatt andre steder i landet.

Denne såkalte sekundærtilflyttingen er særlig problematisk for kommunene, fordi mange av dem som flytter, mangler jobb og er ute av stand til å forsørge seg selv.

Ved hjelp av Nav lokalt har ordfører Arne Sekkelsten sett nærmere på veksten i utgifter til sosialhjelp.

Og det viser seg at enkelte innbyggere mottar svært høye utbetalinger: I hovedsak er det barnefamilier som står for de største beløpene, og de 20 mest kostnadskrevende sakene utgjør en betydelig del av sosialhjelpsbudsjettet.

Eksemplene fra Nav har han delt med NRK og VG. For Sekkelsten mener regnestykket dokumenterer noe svært uheldig: At det for enkelte ikke vil lønne seg å jobbe, fordi de samlede ytelsene overgår det de realistisk sett kan regne med å tjene.

Nå vil ordføreren ha rikspolitikerne på banen. For noe må gjøres, mener han.

I eksemplene til Sekkelsten framgår det:

• En enslig sosialhjelpsmottaker med fire barn får 492.000 kroner skattefritt i året. Tar vi med barnetrygden, som tidligere kunne avkortes mot sosialhjelp, er summen 588.000 kroner.
• For en enslig med sju barn er summen 655.200 kroner, og 823.200 kroner når barnetrygden tas med.
• Dette er penger som utbetales skattefritt. Strømregningen dekkes i tillegg. Dermed må man ha en inntekt på rundt 1 million kroner før skatt for å sitte igjen med et tilsvarende beløp som en enslig med sju barn får i ytelser.

Barnetrygden ville man ha mottatt også dersom man jobbet, men ikke desto mindre mener Sekkelsten at regnestykket viser at enkelte får så høye ytelser at det ikke gir noen grunn til å søke jobb.

– Dette er ikke tenkte eksempler, dette er konkrete eksempler som vi har, sier Sekkelsten.

Han kommer nå med tre utfordringer til Stortinget og regjeringen. Den første reiser han som et åpent spørsmål:

– Bør man gi ytelser basert på noe annet enn antall barn?

Ordføreren fortsetter:

– Har man mange barn, så sitter man igjen med store nettosummer. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er uriktig, men jeg stiller spørsmål ved om dette gjør at man har nok insentiver til å gå ut i jobb.

Nye regler

For det andre vil Sekkelsten helst endre regelverket knyttet til det som kalles økonomisk nødhjelp. For eksempel ved å sette et tak på hvor mye man samlet kan få ut over en viss periode.

– Man ønsker jo å få folk ut i jobb, men hvis man til stadighet bare kan vise at man er blakk, da kan det virke mot sin hensikt.

Han forklarer:

– Det er ikke noe krav til hvorfor man ikke har midlene. Så hvis man sender penger ut av landet eller har brukt opp pengene på annet vis, så har ikke Nav nødvendigvis virkemidler til å se på det.

Det tredje Fredrikstad-ordføreren ber om, er sterkere virkemidler overfor personer som over lengre tid sier nei til tilgjengelig arbeid eller trenerer jobbsøkeprosessen.

– Når man ser på totaliteten av alt man mottar, ikke bare sosialhjelp, men barnebidrag, barnetrygd, så er det jo hva man sitter igjen med netto som teller. I sum mener jeg at dette bør strammes inn, sier han.

Deler bekymringen

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier hun deler bekymringen til ordføreren i Fredrikstad.

– Det er for mange som går på sosiale ytelser, som belaster kommunen i stor grad. Det er også derfor jeg har foreslått at vi må legge om integreringsstønaden, og sørge for at det skal lønne seg å jobbe. At ytelsene ikke er høyere enn det en arbeidsinntekt kan være, sier Stenseng.

Konfrontert med eksemplene fra Fredrikstad, svarer statsråden som følger:

– Det skal alltid lønne seg å jobbe, og derfor må vi også se på ytelsene. Men jeg tror ikke dette gjelder veldig mange. Men jeg er enig i at arbeidsinsentivene er for svake for personer i den gruppa.

– Hvordan kan det være mulig å få så mye i samlede stønader at du må tjene nærmere 1 million kroner i lønn for å komme like høyt?

– Det spørs litt på hvor mange unger du har, hvor høy husleie du har og om du har bostøtte i tillegg til sosialstønad og andre ytelser. Men som sagt så gjelder nok ikke det veldig mange, selv om jeg ikke har tallene her nå.

– Bør det være sånn?

– Nei, jeg mener det ikke bør være slik. Det skal alltid lønne seg å jobbe, og ytelsene skal stå i forhold til det, sier Stenseng.

Barnetrygd-strid

Ved siden av å varsle en omlegging av det som kalles integreringsstønaden, vil Ap-statsråden ha en større gjennomgang av hele Nav-systemet, slik også Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har bedt om.

– Vi skal se kritisk på alle sider ved Nav. Det er viktig nå, 20 år etter Nav-reformen. Og det arbeidet er i full gang. Og da er jo også det å se på hvordan vi får flere raskere over fra ytelser og inn i arbeid, noe av det aller viktigste.

Men dette arbeidet vil ta noe tid, først i løpet av neste år skal utvalget som er satt ned, etter planen levere sine rapporter.

Høyres Amalie Gunnufsen mener regjeringen i tillegg bør sørge for en omkamp om avkorting av sosialhjelp mot barnetrygd. Tidligere var det nemlig slik at kommunene selv kunne bestemme om barnetrygden skulle trekkes fra utbetalingene til sosialhjelp.

Enkelte kommuner hadde en slik praksis, andre ikke. Men i forrige periode fikk SV gjennomslag for å fjerne denne adgangen. Og selv om Ap-regjeringen foreslå å gjeninnføre dette prinsippet i statsbudsjettet, falt det bort på nytt i de rødgrønne budsjettforhandlingene på Stortinget.

– Det er veldig synd at Arbeiderpartiet har snudd i denne saken. Jeg tror mange blir provoserte når de ser at man kan få mer utbetalt i ytelser enn det folk får, som jobber hardt og tjener langt under snittlønn i Norge, sier Gunnufsen.

Trass i at Ap egentlig vil la kommunene avkorte sosialhjelpen mot barnetrygd, vil Stenseng ikke ha en ny omkamp om dette nå.

– Nei, nå ble dette framforhandlet som en enighet i budsjettet for inneværende år. Jeg har ikke tenkt å foreslå dette på nytt nå. Men kommunene skal uansett gjøre en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle.