Loga sámegillii.
Tellingen, som ble gjennomført med helikoptre, snøskutere og innleid mannskap, kostet over 18 millioner kroner.
Det opprinnelige tilbakebetalingskravet fra staten var på nesten 7 millioner kroner. Etter en klagerunde ble kravet kuttet til 2,7 millioner kroner, fordelt på seks siidaandeler.
Nå har Indre og Østre Finnmark tingrett avsagt en knusende dom mot staten. De åtte reindriftsutøverne som saksøkte staten, slipper å betale en eneste krone.
I stedet dømmes staten til å betale reineiernes saksomkostninger på 420.640 kroner.
Mener det var statens egen feil
Retten slår fast at statens millionkrav er ugyldig, og at det samlede inngrepet innebærer en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) sitt vern om eiendomsrett.
I dommen beskrives telleprosessen som «kaotisk og uoversiktlig», preget av mangelfull planlegging og sviktende økonomistyring fra Statsforvalterens side.
Blant annet avdekket interne revisjoner brudd på både arbeidstidsreglement og internkontroll under tellingen.
Staten prøvde i retten å argumentere for at reineierne ikke hadde bidratt under tellingen, og brukte egne arbeidslogger som bevis. Det argumentet ble fullstendig tilsidesatt av domstolen.
– Loggene fremstår som preget av manglende struktur, varierende innhold og uklare rutiner for føring, skriver sorenskriveren i dommen.
Retten slår fast at siden staten selv rotet til dokumentasjonen, må de også ta konsekvensene.
– Retten er kommet til at bevisusikkerheten i dette tilfellet må gå ut over staten.
Mener millionregningen var ulovlig
Reineiernes advokat, Trond Biti, legger ikke skjul på at han er svært tilfreds med resultatet.
– Vi er fornøyd med dommen. Reindriftsutøverne har nådd fram med sin argumentasjon på de avgjørende punktene, sier reineiernes advokat Trond Biti og kaller dommen «utrolig god».
Biti trakk under rettssaken frem at det var en rekke sentrale forhold som overhodet ikke var avklart fra myndighetenes side før fristen for reintellingen gikk ut.
Han poengterer også at dommen plasserer ansvaret der det hører hjemme, ettersom enkeltreineiere ikke har reell makt til å styre tidslinjene for slike store operasjoner.
– Gjennom denne saken har vi fått dokumentasjon på hvordan staten tenker internt. Vi har fått se hvordan de sender e-poster til hverandre med et tydelig fokus på tvangstelling, samtidig som de utad sier at de har forståelse for distriktet, sier Biti.
– Det har man vanskelig å forstå, hvorfor staten her hadde dette fokuset på tvang, fortsetter han.
Han mener det er uforståelig at dette kunne skje i 2022.
Skal vurdere grunnlaget for en anke
Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø svarer dette i en e-post til NRK:
– Staten ved Landbruks- og matdepartementet vil nå gå gjennom dommen og vurdere om det er grunnlag for en anke.
Advokat Biti tror ikke at staten kommer til å anke dommen.
–Jeg tror staten vil si at denne dommen bør bli stående. Hvis de anker, så er vi klare til en ny runde, sier han.
Avviser statens påstand om kjempeflokk
Bakgrunnen for tvangstellingen vinteren 2022 var at myndighetene mente flokken i reinbeitedistrikt 13 Lágesduottar var altfor stor. Grensen for distriktet er satt til 10 000 dyr.
Under rettssaken hevdet staten at flokken var hele 50 prosent over det lovlige nivået.
Retten avviser dette som feilaktig, fordi man må trekke fra kalver i den offisielle beregningen.
Det reelle tallet saken bygde på var 10 481 rein. Flokken var dermed i virkeligheten bare 4,8 prosent over det lovlige taket.
Staten, representert ved regjeringsadvokaten, mente under rettssaken at tvangstelling var siste utvei, ettersom to vedtak om å framstille reinflokken til offentlig kontrollert telling ikke var etterkommet.
De viste til reindriftslovens paragraf 79, som åpner for at eierne kan pålegges å betale utgiftene ved slike tvangstiltak.
Retten var imidlertid ikke enig i at vilkårene for å kreve inn de 2,7 millionene fra de saksøkte reineierne var oppfylt.
26.06.2026 kl. 14:10: Saken er oppdatert med sitater fra advokat Trond Biti og kommentar fra regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø.