I fjellsidene og sidedalane i Luster i Sogn har bøndene sleppt dyra sine på sommarbeite i generasjonar. Tradisjonen står sterkt, og utnyttinga av det rike utmarksbeitet er sjølve grunnfjellet i drifta.
Sauebonde og ordførar Andreas Wiese sender kvart år 74 sauer pluss lam, i tillegg til rundt 60 mjølkegeiter, opp i fjellterrenget.
Men idet dyra traskar oppover mot høgfjellet, følgjer uvissa med: Kor mange av dyra kan han hente ned att når hausten kjem?
– Då eg begynte med sau i 2011, hadde eg ingen tap dei første tre sesongane. Dei siste åra har eg tapt rundt 20 prosent av lamma, seier Wiese.
Regjeringa: – Viser at rovviltpolitikken fungerer
Tysdag publiserte Miljødirektoratet tal som viser at det så langt i år er registrert rekordfå sauetap.
Ved månadsskiftet var det berre dokumentert at 489 sauer er drepne av rovvilt. Det er det nest lågaste talet som er registrert sidan den systematiske kartlegginga starta i 2002.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen var raskt ute med å ta tala til inntekt for at den nasjonale forvaltninga ber frukter.
– Dette viser at gjennomføringa av rovviltpolitikken fungerer, kvitterte statsråden.
Soneinndeling og kompromiss
Kjernen i norsk rovviltpolitikk er det tverrpolitiske Rovviltforliket på Stortinget.
Målet er todelt: Noreg skal ha levedyktige bestandar av bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn, men bøndene skal også kunne leve av beitenæringa.
For å løyse denne spenninga er landet delt inn i soner der enten beitedyr eller rovvilt blir prioritert.
I dei beiteprioriterte områda skal terskelen vere låg for å felle rovdyr som gjer skade.
– Altfor tidleg å presentere glade tal
Andreas Wiese meiner det er altfor tidleg av statsråden å erklære siger basert på tal frå månadsskiftet juli/august.
– Det er altfor tidleg å presentere glade tal. Svolten jerv ventar i fjellet.
– Det som er interessant, er korleis det ser out når bøndene har fått besetningane sine heim. Da snakkar vi på førjulsvinteren ein gong, seier han.
Han viser til at situasjonen endrar seg drastisk i siste tredel av beitesesongen.
– Utover seinsommaren og hausten blir lamma for store for klørne til kongeørnen, men samstundes går dei rett inn i kjeften på jerven, seier han.
– Skaden blir for stor før det blir handling
Noregs Bondelag avviser bestemt at august-tala er eit bilete på at rovdyrpolitikken fungerer.
– At alt er i sin skjønnaste orden, det er for enkelt å seie. Men det fungerer innimellom, og så er det potensial for å ha ein betre beredskap i andre enkeltsituasjonar, seier Erlend Fiskum, styremedlem i Noregs Bondelag med ansvar for rovvilt.
Han kjem med ei tydeleg oppfordring til statsråden før hausten set inn for alvor:
– Ha ein beredskap for at når skadegjerar kjem inn i eit beiteområde, så må det setjast inn tiltak som verkar. Her blir vi for seine. Skaden blir for stor før det blir handling.