Dmytro Demchenko blar i de første norskbøkene sine hjemme i Hamar. Ved siden av ham står kona Oksana Demchenko.
– «Hva heter du?», ler han mens han leser de enkle øvelsene fra nybegynnerkurset.
– Det var lenge siden, sier Oksana og ler med ham.
Selv om det bare er litt over tre år siden han kom til Norge fra Ukraina, føles det som et annet liv. Nå har han lært seg norsk godt nok til å få tilbud om flere bachelor- og masterstudier ved norske universiteter.
Til slutt måtte han velge to.
Rekordmange søker
Dmytro er ikke alene.
Nye tall fra Samordna opptak viser at nær 800 personer med ukrainsk bakgrunn søkte høyere utdanning i Norge i 2026. Da krigen brøt ut i 2022, var tallet 116.
– Det er nå over 85.000 ukrainere i Norge, og mange har vært her en stund. De begynner å bli ganske bofaste og ser hvilke muligheter som finnes i det norske samfunnet, sier divisjonsdirektør Dag Hovdhaugen i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Han tror flere forhold ligger bak økningen.
– Mye av utdanningen i Norge er også gratis, og mange ser på dette som en mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet, sier Hovdhaugen.
Han peker også på at mange nå har bodd lenge nok i Norge til å lære seg språket og bli kjent med utdanningssystemet.
Lærte norsk gjennom arbeid
Dmytro hadde allerede høyere utdanning og mange års erfaring fra regnskap og revisjon fra Ukraina.
Likevel måtte han begynne på nytt.
For å lære språket raskere tok han ulike deltidsjobber. I dag har han tre arbeidsplasser, blant annet på et løkpakkeri i Stange.
– Det hjelper å lære norsk gjennom arbeid. Enda bedre enn å sitte og bare lese, sier han.
På løkpakkeriet har sjef Ole Theodor Landfald fulgt utviklingen hans tett.
– Språket kommer veldig raskt. Du er en flink mann, rett og slett, sier Landfald.
Han legger til at han synes det er utrolig trist at Dmytro kommer til å slutte på grunn av studiene. Men ønsker han lykke til.
Takket ja til to studier
Dmytro fikk tilbud om flere studier da opptaket var klart.
Til slutt valgte han å takke ja til både bachelorstudiet i regnskap og økonomirådgivning ved Universitetet i Innlandet på Rena og en deltidsmaster i regnskap og revisjon i Oslo.
Han innrømmer at arbeidsmarkedet har påvirket valget.
– Jeg mener det er litt vanskelig å finne jobb i Norge. Hvis jeg bare tar én utdanning og ikke klarer å finne en relevant jobb etterpå, blir jeg veldig trist, sier han.
Derfor valgte han å satse på begge utdanningene samtidig.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse mener utdanning er en investering uansett hvor framtiden ligger.
– Utdanning har en verdi uansett, og den kan brukes enten i Norge eller i Ukraina, sier divisjonsdirektør Dag Hovdhaugen.
Familien er motivasjonen
Dmytros kone Oksana Demchenko har også høyere utdanning i matematikk fra hjemlandet, men jobber nå på flere arbeidsplasser, blant annet McDonalds og som rengjører.
– Jeg må nok jobbe ekstra nå, siden Dmytro skal studere, sier hun.
Hun forteller hun støtter mannen fullt ut. Og vurderer kanskje å ta noen studier selv, når han er ferdig.
For Dmytro handler studiene om mer enn utdanning.
Selv om han kom til Norge med kollektiv beskyttelse og ikke vet helt hvor framtiden ligger, håper han å kunne skape et trygt liv for familien.
– Man må ha inspirasjon, motivasjon og et riktig mål. Da kan man klare alt, sier Dmytro.