– Fjorden tåler ikke mer. Det er for mye nitrogen allerede, og hvert tonn ekstra utgjør en stor belastning for livet i sjøen. Dette er attpåtil et av de mest sårbare områdene i Oslofjorden, så dette er det verste som kunne skjedd, sier Espen Søilen.
Direktøren i Oslofjordens Friluftsråd blir opprørt når han får høre om tidssprekken ved fabrikken på Sætre i Asker, hvor Chemring Nobel er i gang med en storstilt utbygging.
Det britiskeide selskapet er en av få vestlige produsenter av avansert sprengstoff til granater og missiler. Etter at Ukraina-krigen brøt ut og Norges ammunisjonslagre ble donert vekk, sto bedriften klar til å øke produksjonen.
Problemet var at renseanlegget ikke var dimensjonert for det, og tonnevis av nitrogen og andre avfallsstoffer måtte i så fall pumpes ut den sårbare i sjøen.
Til store protester satte politikerne forsvar over fjord, og ga i 2024 bedriften en midlertidig utslippstillatelse på inntil 95 tonn nitrogen i året.
Tillatelsen varer ut 2027. Innen den tid skulle et nytt og bedre renseanlegg stå ferdig, lovet Chemring Nobel.
Men nå kan NRK avsløre at anlegget er kraftig forsinket.
I slutten av august sendte Chemring Nobel et brev til Miljødirektoratet og ba om utsatt frist. Renseanlegget vil ikke stå klart før i slutten av 2029, to år på overtid.
Det er to år for mye, mener Søilen i Oslofjordens Friluftsråd.
– Folk rundt fjorden jobber på dugnad for å kutte utslippene sine. De bruker milliarder av avgiftskroner på nye kloakkrenseanlegg. Da kan man jo ikke bare tillate denne typen ekstra utslipp. Det er ikke motiverende i det hele tatt.
– Umulig å forutse
Den opprinnelige planen var å ruste opp det gamle renseanlegget og bygge et nytt. Men underveis i arbeidet har Chemring Nobel sett at det planlagte renseanlegget ikke ville vært tilpasset den økte produksjonen, forklarer direktør Helge Husby.
– Derfor ber vi om mer tid, både til å bygge det riktig og til å få ny og mer effektiv teknologi på plass, slik at utslippene blir enda lavere i fremtiden, sier han til NRK.
Chemring Nobel har årlig måttet rapportere om framdriften i prosjektet. Senest i fjor høst forsikret de Miljødirektoratet om at anlegget var i rute.
– Var disse forsinkelsene umulige å forutse da dere planla dette i 2024? Eller i løypemeldingen dere sendte for under et år siden?
– Ja, med det ambisjonsnivået vi hadde da. Ellers hadde vi ikke satt den tidslinjen og søkt om det. Men det er alltid synd når ting ikke går som planlagt, sier Husby.
I den nye søknaden skriver Chemring Nobel at utslippsgrensa skal ytterligere ned. Fram til 2030 skal den ligge på 70 tonn i året – ikke 95, som de har tillatelse til i dag.
Toppen nås i 2028, før utslippene gradvis trappes ned til omtrent 6 tonn i året når renseanlegget står ferdig.
Samlet blir det mindre utslipp i de tre årene fram mot 2030 enn det Chemring har tillatelse til i dag, lover Husby. Mindre utslipp per år, men fordelt over lengre tid.
– Men det ville vært enda mindre om anlegget var på plass i tide? To år ekstra med maks 70 tonn ... Dere ber jo om å få slippe ut mye mer nitrogen enn dere opprinnelig fikk tillatelse til?
– Isolert sett for årene 2028 og 2029, har du nok et poeng. Hadde vi kunne levert på det gamle løpet, kunne de to årene gitt noe lavere utslipp. Men da ser man på to år, ikke på tiårene etterpå, parerer Husby.
– Ved å ta oss noe ekstra tid nå bygger vi et anlegg som er riktig dimensjonert, og som gir et varig og mye lavere nivå. Det er etter vår vurdering det beste for fjorden på sikt. Grensen vi ber om er et tak, ikke et mål. Vi kommer til å legge oss så lavt vi kan, akkurat som i dag, der vi ligger godt under tillatelsen vår, sier Husby.
– Folk rundt fjorden må ut med milliarder i avgifter for å ruste opp kommunale avløpsanlegg. De får ikke lov til å fiske, og mange er lei seg for at fjorden sliter. Hvordan tror du de vil reagere når en utenlandskeid sprengstoffabrikk søker merutslipp som i praksis nuller ut deler av dugnadsinnsatsen?
– Det er helt naturlig at folk reagerer, særlig med det engasjementet som er der ute. Jeg tror jo vi alle står samlet om ønsket om en levende fjord, med bading og fisking. Og som industri, som har vært en del av Askersamfunnet i 150 år, må vi bære vår del av ansvaret, sier han.
– Det er nettopp derfor vi nå ber om tid, for å lykkes enda bedre med å kutte våre egne utslipp, svarer Husby, som garanterer at renseanlegget står ferdig i 2030.
– Vanskelig sak
Det var Klima- og miljødepartementet som ga utslippstillatelsen i 2024. I vinter ble miljøminister Andreas Bjelland Eriksen erklært inhabil i saken, da en god venn ble ansvarlig for samfunnskontakt i Chemring Nobel.
– Selskapet skulle få ned forurensingen innen 2028, statssekretær Kristoffer Hansen. Nå ber de isteden om å få slippe ut - i ytterste konsekvens - over hundre tonn ekstra nitrogen. Hva synes du om det?
– For å redde Oslofjorden må vi redusere utslipp av nitrogen. Derfor har denne saken vært vanskelig for alle oss som jobber for en renere Oslofjord. Samtidig er det avgjørende å få økt ammunisjonsproduksjonen, både for Ukrainas forsvarskrig og for sikkerhet vår her i Norge, svarer han.
– Kommer dette til å få konsekvenser for Chemring Nobel?
– Vi forventer at selskapet overholder kravene som ligger i regelverket og utslippstillatelsen de har fått, svarer statssekretæren.
Ut på høring
Om søknaden godkjennes, er det Miljødirektoratet som avgjør. Nå skal saken ut på snarlig høring, forteller seksjonsleder Harald Sørby.
– Har dere noe valg, annet enn å innvilge?
– Vi kan innvilge søknaden. Vi kan kreve at de stopper utslippene. Og vi kan gi bøter eller tvangsmulkt. Hva vi ender opp med å gjøre i denne saken, er for tidlig å si, svarer han.
Sørby er ikke overrasket over forsinkelsen, for rensing av industrielt avløpsvann er «komplisert». Og iblant endrer planene seg.
– Men det er likevel uheldig, for tilstanden i Oslofjorden er slett ikke bra, sier han.
Kvelende lurv
Det er flere årsaker til miljøkrisen i fjorden; bygging i strandsonen, langvarig overfiske – og ikke minst forurensing fra jordbruk, avløp og industri.
Det slippes nå ut over dobbelt så mye nitrogen i Oslofjorden som for 100 år siden. Problemet er det næringsrike nitrogenet fører til oppblomstring av hurtigvoksende alger, såkalt «lurv».
Lurven legger seg som et slimete teppe over havbunnen og kveler sukkertare, ålegress og andre sårbare planter. Når algene omsider dør, krever nedbrytingen attpåtil enorme oksygenmengder.
Dyra som ikke kan rømme, som skjell, snegler og muslinger, får ikke puste og dør.
For å begrense miljøskadene pumper Chemring Nobel ut avløpsvann på rundt 50 meters dyp. Dette skåner livet nærmere overflaten. Men bunndyrene har ikke godt av forurensingen, forklarer oseanograf André Staalstrøm i NIVA.
– Vi ser at tilstanden for bløtdyrene utenfor fabrikken ikke er tilfredsstillende, sier Staalstrøm, som har overvåket fjorden i en årrekke.
Indre Oslofjord er dessuten en terskelfjord, hvor det grunne Drøbaksundet hindrer at vannet skiftes ut. Mye av nitrogenet blir dermed værende i fjorden.
Omstridte planer
Det meste av nitrogenet i Indre Oslofjord kommer fra de kommunale kloakkanleggene og landbruket på Østlandet, som bruker nitrogenrik gjødsel.
De industrielle utslippene, inkludert forurensingen fra Chemring, utgjør omtrent 2,5 prosent, ifølge NIVA. Selv om andelen er liten, er det likevel snakk om store enkeltutslipp, påpeker Staalstrøm.
Sprengstoffprodusenten har dessuten planer om å bygge en ny og enda større fabrikk på Hurumlandet, som vil føre til ytterligere utslipp i Oslofjorden.
Derfor haster det å få på plass renseanlegget, mener NIVA-forskeren.
– Det blir gjort mye for å redde Oslofjorden, men nitrogennivået har fortsatt ikke gått ned. Det er stabilt, og det er høyt. Selv om renseanlegget nå blir forsinket, tenker jeg at det viktigste er at det faktisk kommer på plass.