Røyklukta sitter godt i veggene og taket. Det er mugg flere steder. De må etterisolere, og bytte både alle rør, det elektriske og vinduer.
Huset, som er omringa av skog og turområder, har stått nærmest urørt siden det ble bygd.
Likevel falt samboerparet Siri Borgen Sandnes (26) og Brigt Hoff (24) pladask for dette.
– Det er et veldig spesielt hus, og det har en helt spesiell beliggenhet også. Det har mye karakter og særpreg - og potensial, sier Brigt.
Men det krever mye å få huset i stand. Både penger, tid, tålmodighet og å opparbeide seg kompetanse underveis.
Og det er ikke bare, bare når Brigt er student og deltidsansatt, Siri jobber hundre prosent, og de i tillegg har en valp.
Om noen år må alt rives igjen
Det var ikke gitt at samboerparet skulle få sikra seg drømmeboligen i Ålesund. Faren til Siri stilte som kausjonist, og det hadde ikke gått uten.
Budrunden gikk heftigere for seg enn de hadde trodd, og budsjettet ble sprengt.
Huset er på rundt 170 kvadratmeter, og tomta er på rundt 4000. I første omgang har de fokusert på å fikse opp ting som gjør det mulig å bo der.
Men etter hvert må nesten alt rives igjen. Da huset ble bygd i 1968 var det nemlig helt andre standarder. For eksempel er isolasjonen for tynn.
– Det er litt demotiverende, men vi må bare tenke at det blir veldig bra til slutt, og verdt det.
Om rundt to år er Brigt ferdig studert, og kan begynne å jobbe fulltid igjen. Da har de tenkt å begynne på den største prosessen.
Huset vil ta mange år å ferdigstille. Og ikke minst uteområdet.
– Går ut over oss og forholdet
Med kombinasjonen jobb, studier og valp, er det dager samboerparet angrer på valget.
– Det spørs på dagsformen. Når vi får gjort mye tenker vi: «Åh, dette blir fantastisk», og så er det andre dager hvor vi er helt i kjelleren og tenker «Hva er det vi har gjort nå liksom?», sier Brigt.
– Jeg har angra noen ganger. Til syvende og sist er jeg glad vi gjorde det, men det er tøft. Det går jo ut over oss og forholdet vårt. Og andre forhold: jobb og prestasjoner i andre deler av livet, sier Siri.
De må nedprioritere både trening, reiser og sosiale ting. Sistnevnte er særlig på grunn av den økonomiske situasjon, og er det Siri kjenner mest på.
– Jeg må droppe ting fordi jeg ikke har råd til å være med på det. Vi må kjøpe kjøleskap og kan ikke drikke bort pengene våre, liksom, sier hun og ler.
Det å måtte si nei til både venner og familie gir Siri dårlig samvittighet.
– Men vi har jo valgt det selv. Vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen. Det er jo bare midlertidig.
– En av mine kampsaker
De er opptatt av å bevare stilen og utseendet til huset best mulig. De vil restaurere, og ikke renovere.
– Selv om vi må modernisere enkelte ting, vil vi ta vare på den 60-talls funkisstilen huset har. Det er jo ikke vits å kjøpe et gammelt, spesielt hus med mye karakter hvis man har tenkt å endre alt, sier Brigt.
– Det bygges mye nytt, og vi ser jo mange som kjøper kule, unike hus - og så gjør de det om sånn at det ser ut som et nybygg, legger Siri til.
Og det gleder Einar Nilsson, maler og altmuligmann, og programleder av NRK-serien «Nytt liv i gamle hus».
– De snakker om at de vil restaurere det: Det er musikk i mine ører. Jo mer originalt, jo bedre, sier han.
Selv tror han flere er interessert i nettopp restaurering av gamle hus nå, men legger til at det kan være fordi han er ganske eksponert for det feltet.
Og han er enig med samboerparet i at det gjør vondt å se gamle hus bli revet, og satt opp som nybygg.
– Det er en av mine kampsaker. Folk bør ikke kjøpe gamle hus hvis de skal rive alt på innsiden, og lage et listefritt, nytt og moderne miljø. Historien og levd liv sitter i veggene, og det er det som er så fint.
Nederst i saken finner du tips og ting du bør huske på hvis du også vil restaurere.
Mener flere går denne retningen
Forsker Marie Hebrok ser en trend i at flere ønsker å ta tak i slike store prosjekt. Hun mener det henger sammen med et ønske om å skape noe sammen.
– Noe mer enn du ville fått om du kjøper et hus du kan flytte rett inn i, både i størrelse og sjel. Noe personlig som skiller seg fra det som kan oppfattes sjelløst i nyere hus.
Hun tror flere vil finne noe som føles mer autentisk og ekte.
– Ting som har en historie, for eksempel arvegods eller ting som knyttes til spesielle minner, ser vi også i forskningen på produktlevetid at de får lengre levetid i hjemmet.
Forskeren mener denne typen oppussing kan bidra til lengre levetid og mindre utskiftning av møbler og interiør.
– Vet ikke hvordan det går
Samboerne kommer til å ta et rom om gangen, også ut ifra hva de har råd til. Siden huset er dårlig isolert, er de spente på månedene de går i møte.
– Vinteren tror jeg kommer til å bli tøff. Det er ikke mye sol her, så det kan bli ganske kaldt, sier Brigt.
Samboerne planlegger å få satt inn en varmepumpe så raskt som mulig, og etterisolere på de rommene de får til.
– Det blir spennende å se. Vi vet ikke hvordan det går. Men så har jo en annen fyr overlevd her, så vi håper det går greit. Men det blir nok ullsokker. Heldigvis kan vi bruke peisen, sier Siri.