Åtte personer står tiltalt for systematisk feilrapportering og organisert kriminalitet i fiskerinæringen. I tillegg har tre rederier fått millioner i inndragingsforelegg.
Fire måneder er satt av til rettssaken i Nord-Troms og Senja tingrett, som regnes som en av de største i både lengde og omfang i Norge.
Påtalemyndigheten mener det mangler veiesedler for fisk til en verdi av 164 millioner kroner. En veieseddel er et dokument som bekrefter vekten på last som har blitt levert, og som er et krav for levering av fisk.
Erkjenner ikke straffskyld
Ifølge tiltalen skal de åtte tiltalte, to kaiformenn og seks fiskere, over en periode på fem år fra 2018 til 2023, ha ført uriktige opplysninger på sluttsedler i forbindelse med landing og omsetning av fisk fra ulike fiskefartøy til Karlsøybruket på Vannøya i Karlsøy kommune.
– Det her har skjedd i et samarbeid mellom fiskemottak og fiskere som har levert. Det blir organisert hvis det er tre eller mer med i det, sier aktor Tor Børge Nordmo til NRK.
I tillegg til statsadvokat Tor Børge Nordmo, er det også representanter fra politiet og Økokrim på plass i rettssalen.
Alle de åtte tiltalte erkjente ikke straffskyld etter tiltalen da rettssaken startet i Tromsø mandag. Påtalemyndigheten omtaler den ene kaiformannen som hovedmann i saken.
– Min klient er uenig i det som fremgår i tiltalebeslutningen. Han er ikke med på et narrativ eller en hypotese om at dette skal være organisert kriminalitet, forklarer Thomas Hansen som representerer en av kaiformennene, også omtalt som påtalemyndighetens hovedmann.
– Han har hatt saken hengende over seg i 3,5 år. Politiet har tidlig utpekt ham som hovedmann. Det er klart at det er svært belastende for ham å ha det hengende over seg så lenge.
Astrid Bolstad som representerer en av fiskerne på tiltalebenken opplyser at hennes klient ikke kjenner seg igjen i påtalemyndighetens fremstilling av en organisert kriminell gruppe.
– Påtalemyndigheten har gått ut og sagt at dette er en omfattende sak, og at det har vært langvarig feilrapportering. Min klient har levert fisk i meget begrenset tid og meget begrenset omfang, forklarer hun.
– Miljøkriminalitet
Påtalemyndigheten mener altså at de tiltalte har løyet om hvor mye og hva slags fisk som ble levert på kaia.
Aktor forklarer at dersom torsk leveres, men oppgis å være sei, kan fiskerne ta opp samme kvantum torsk en gang til. Noe han mener betyr at det ikke er kontroll over hvor mye fisk som tas opp av havet.
– Det er miljøkriminalitet fordi at en sluttseddel brukes til flere ting etterpå. Det er en kvoteavregning for fiskeren, men det er også fangstdata som rapporteres videre og brukes til bestandsmål og fastsetting av neste års kvote, forklarer Nordmo.
Ifølge aktor gjør det at forskere og myndigheter regner ut feil kvoter for framtida, noe som i verste fall truer overlevelsen til fiskebestandene.
– Så det er et veldig sentralt dokument for hele ressursovervåkinga. Er det feilrapportert der, så vil det jo få konsekvenser for bestandens mulighet for overlevelse, avslutter Nordmo.
Skal ha loggført skyggeregnskap
Det var i februar 2023 at politiet, Skatteetaten, Fiskeridirektoratet og flere andre statlige etater slo til mot Karlsøybruket på Vannøya, en såkalt razzia.
Ordfører i Karlsøy kommune, Mona Benjaminsen, var tilfeldigvis i nærheten denne februardagen og ble øyenvitne til den omfattende aksjonen.
– Mens vi drakk morgenkaffe så vi kystvakta komme inn med to båter. Vi så jo at de tok seg inn i bygget, og vi skjønte fort at det var myndigheter som kom, forteller ordfører Mona Benjaminsen.
Under politirazziaen ble en almanakk beslaglagt. Denne er en av påtalemyndighetens viktigste bevismateriale.
Denne mener politiet inneholder skyggeregnskap – altså tall på hvordan fisk skal ha blitt lurt unna registrering. 37 fiskebåter og redere var omtalt i almanakken.
Politiet har brukt tusenvis av timer på å sjekke veielapper, skriftprøver, meldinger og sporing fra båtene for å se om de faktisk var på havet eller lå til kai da sedlene ble signert.
Påtalemyndigheten mener feilrapporteringen skjedde som ledd i en organisert kriminell gruppe, der en av kaiformennene beskrives som sakens hovedmann.
Påtalemyndigheten kaller det alvorlig miljøkriminalitet.
– En sluttseddel brukes til kvoteavregning, men også fangstdata som rapporteres videre og brukes til bestandsmål og fastsetting av neste års kvote.
– Er det feilrapportert der, så vil det få konsekvenser for bestandens mulighet for overlevelse, forklarer Nordmo.
Stiller uvanlig store krav til alle parter
Forsvareren til en av fiskerne, mener politiets bruk av paragrafen om organisert kriminalitet har blåst saken helt ut av sine vanlige dimensjoner.
– Det er det som gjør at man får fra politiets side tilgang til andre verktøykister. I forhold til muligheten til skjult overvåkning, telefonavlytting osv. Det er det som gjør saken spesiell. Hvis man ikke hadde organisert kriminalitet, hadde det vært enkeltsaker mot enkeltfiskere, forklarer forsvarer Kenneth Mikkelsen til NRK.
Han peker også på at sakens enorme omfang stiller uvanlig store krav til alle parter i rettssalen.
– Fem måneder, og så er det også dokumentmengde. Vi snakker om en sak som har et dokumentutdrag på 27.000 sider. Det er krevende å forholde seg til for både dommere, for aktor og for forsvarer, og spesielt for tiltalte, sier Kenneth Mikkelsen til NRK.
Krever 38 millioner kroner
Karlsøybruket står nå tiltalt for omfattende feilrapportering av fiskefangst. Ifølge myndighetene har bedriften underrapportert verdier for nærmere 20 millioner kroner.
Mellom 2018 og 2023 skal mottaket blant annet ha holdt unna torsk for over 10 millioner kroner ved å føre opp for lave tall på sluttsedlene når båtene leverte fangst.
Karlsøybruket ble i april ilagt et forelegg med en bot på 15 millioner kroner, i tillegg til et inndragningskrav på 19 millioner kroner. Siden bruket nekter å godta forelegget, må saken nå avgjøres i retten.
– De er ikke enige i faktumet det bygger på og den jussen det bygger på, sier forsvarer til Karlsøybruket, Reidar Andresen, til NRK.
I tillegg kommer det frem i tiltalen at tre rederi fra Troms, Romsdal og Sunnmøre, har fått inndragningsforelegg på henholdsvis 2,45 millioner kroner, 2,09 millioner kroner og 1,45 millioner kroner.
Ordfører i Karlsøy sier aksjonen for tre år siden har satt dype spor i lokalsamfunnet.
– Som i mange andre saker er det flere sider her, og det gjelder nok her også. Mange mener de har sannheten, og at dette er kultur og ikke kriminalitet.
– Så er det de på den andre siden, som mener dette bare er forfølgelse fra myndighetene for å ta noen. Og til slutt er det dem på midten, som kanskje ikke helt forstår hva saken handler om.