Riksrevisjonen la fram sin rapport om elevers grunnleggende ferdigheter tirsdag formiddag.
De har sett på to ting:
- Om norske elevers ferdigheter i lesing, skriving og regning samsvarer med Stortingets mål som ble fastsatt i Kunnskapsløftet fra 2006.
- De så også på om Kunnskapsdepartementet legger til rette for tilfredsstillende opplæring i disse.
Deres konklusjon er at «urovekkende mange elever» ikke kan lese, skrive eller regne skikkelig etter ti års skolegang.
– Nesten hver tredje elev som går ut av grunnskolen, har ikke ferdigheter i lesing og regning som er nødvendige for å kunne fungere godt i samfunnet. De er under det som kalles kritisk nivå, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK.
- Les hele rapporten her
– Svært alvorlig
I rapporten retter Riksrevisjonen kritikk mot Kunnskapsdepartementet.
De skriver blant annet at departementet i liten grad har tatt initiativ for å forbedre svakheter i lærenormen og nasjonale prøver.
– En rekke tiltak er satt i verk for at man skulle bedre situasjonen i skolen. Til tross for det så står det dårligere til i Norge enn i våre naboland, sier Schjøtt-Pedersen.
– Det er svært alvorlig. Jeg tar ansvaret for å snu denne utviklingen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om rapporten til NRK.
Hun legger til at det er kommunene som eier de norske skolene.
– Dette burde være et varsko til de folkevalgte i kommunene om å gå skolene opp i sømmene for å se hva de kan gjøre for å styrke læringen, sier Nordtun.
– Har du gjort nok?
– Nei, jeg har ikke gjort nok. Vi har tatt flere grep, men det er langt ifra nok. Vi må i større grad se på omfattende grep for å gjøre større endringer knyttet til læreplan, læremiddelsituasjonen og se på midler for å få enda sterkere nasjonal styring i norsk skole.
– Alarmerende
– Dette er en alarmerende rapport, som dessverre bekrefter det Høyre lenge har advart mot: Altfor mange elever kan ikke lese, skrive og regne godt nok, skriver Høyres stortingsrepresentant i utdannings- og forskningskomiteen, Monica Molvær, i en e-post til NRK.
– Lesing, skriving og regning er forutsetninger for all annen læring. Derfor er det dramatisk når nesten hver tredje elev har ferdigheter på laveste mestringsnivå, fortsetter hun.
Høyre mener at rapporten understreker behovet for systematisk oppfølging, som nasjonal kartlegging. Dermed kan man tidlig fange opp elever som sliter og sette inn tiltak.
– Må tenke nytt
– Vi må tørre å spørre oss selv om norsk skole er tilpasset elevenes behov, eller om det som gjøres først og fremst er for at politikere skal føle seg bra, skriver Hege Bae Nyholt, Utdanningskomiteen for Rødt.
Hun mener politikerne må tenke nytt.
– Det nytter ikke lenger med symbolpolitikk som lenger skoledager og mer testing. Nå må vi legge opp til en skolehverdag med færre timer og mer lek som gjør unger i stand til å lære, skriver Nyholt i en e-post.
Utdanningspolitisk talsperson i SV, stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll, skriver i en e-post til NRK at den norske skolen trenger mindre detaljstyring og byråkrati.
– Utfordringen handler om motivasjon, trivsel og hvordan elevene møter skolen. De ansatte i skolen sitter på løsningene. De må få tilbake tillit og profesjonelt handlingsrom til å gjøre jobben sin, skriver Eidsvoll.