30. september er det to måneder siden rundt 80.000 migranter tok seg over grensa fra Marokko og inn i den spanske eksklaven Ceuta.
De kastet seg i vannet, svømte rundt sperringer og tok seg inn på det spanske territoriet.
Rundt 140 druknet eller ble klemt i hjel.
Hjullaster mot leirene
De siste ukene har om lag 10.000 migranter bodd i forskjellige mottak og leirer på stranda. Det er bygd noen leirer i Ceuta, men der er det ikke plass til alle.
Migranter har bodd ved vannet under provisoriske tak, med tepper, papp og det de har funnet som vegger.
Ved sjutiden tirsdag morgen gikk politiet til aksjon mot noen av dem.
NRK var vitne til hvordan en hjullaster jevnet leiren på stranden Benitez i Ceuta med jorda.
– Jeg mener det er riktig, sier Ceuta-beboer Estrella til NRK.
Men hun tror ikke det er slutt med dette.
– Jeg tror at om tre eller fire dager kommer dette til å være nøyaktig likt, for de slutter ikke å komme inn. Og dette blir en ond sirkel. Løsninger? Vi har ingen løsning, ingen i det hele tatt, fortsetter hun.
Sendt mot grensa
Migranter fra stranda ble like før satt i busser og kjørt mot grensa. Ifølge menneskerettsorganisasjoner skal de der ha fått valget mellom å reise til Marokko eller søke asyl i Spania.
De skal ha fått beskjed om at det er små sjanser for å få asyl.
Engstelige migranter
Etter politiets aksjon oppsøkte NRK stranda ved siden av der det også er en migrantleir. Her var det matutdeling som vanlig. Flere er urolige.
Habibi kom for to måneder siden sammen med den store migrantstrømmen. Ved den improviserte butikken og det improviserte bønnestedet på stranden sier han følgende:
– Det er fryktelig vanskelig å leve under disse forholdene. Det er ydmykende å stå fire-fem timer i kø for å få en liten matbit. Det er vanskelig å sove også, særlig nå som vinteren nærmer seg. I går regnet det og da var det tungt for oss.
Han sier han skjønner at folk som bor i Ceuta vil ha strendene ryddet, men at det ikke hjelper migrantene.
– Jeg vil fortsatt prøve å ikke reise. Jeg vil forsøke å få søkt asyl, sier han til NRK.
Etterlyser svar
– Rapporter fra flere organisasjoner og advokater sier det samme. Migrantene fikk valget mellom å dra til Marokko eller søke asyl. Jeg mener vi trenger flere svar om hva som nå skjer, sier professor i Afrikakunnskap Soraya Aybar Laafou til NRK.
NRK så flere grupper av migranter gå over grensa mot Marokko. Operasjonen er ikke offisielt bekreftet av spanske myndigheter.
Soraya forteller at situasjonen er vanskelig for mange i Ceuta. De fleste er igjen, også etter tirsdagens aksjon.
Spesielt for kvinner og mindreårige, der mange har bodd på gata eller stranda i to måneder, er situasjonen vanskelig.
– Voldsutsatte og utsatte grupper, f.eks. LHBT-samfunnet, kan ha en sjanse til å bli. Men de fleste som har en vanlig familie i Marokko, begynner nå å innse at de ikke har en sjanse, sier Soraya Aybar Laafou.
Flere igjen
Samtidig er det flere migranter igjen. Noen er satt i nyopprettede leire. Andre befinner seg på strender som ennå ikke er ryddet.
Det har vært konflikter mellom lokalbefolkningen og migranter i Ceuta. Blant annet har det vært flere protestdemonstrasjoner og en leir ble forsøkt satt i brann.
Det har også blitt rapportert om seksuelle overgrep blant migranter, noe som har opprørt lokalbefolkningen.
Flere lokale beboere som NRK møter sier de er glade for at leiren ble jevnet med jorda.
– Dette er den europeiske grensen, det er en krig. Vi håper på støtte for det, sier Juanmi, som sier har bodd i Ceuta i 50 år.
Politisk strid
Situasjonen i Ceuta har ført til politisk strid mellom Spanias venstreorienterte regjering, regioner styrt at det konservative Folkepartiet (PP) og det høyreekstreme partiet Vox.
Det har også ført til knute på tråden mellom Spania og Marokko. De fleste av migrantene skal være fra Marokko. Marokkanske politikere skylder på spansk byråkrati og sier det går for sakte med returneringen.
Spanske dommere, aktorer og politiforeninger har på sin side anklaget Marokko for å trenere samarbeidet med identifisering av migrantene.
Ny EU-plan
I dag la EUs migrasjons-kommissær Magnus Brunner fram en omfattende plan for å styrke kontrollen ved EUs yttergrenser, i kjølvannet av den kaotisk tilstrømningen i Ceuta.
Planen, som krever godkjenning fra medlemslandene, skal styrke mandatet til EUs grensebyrå Frontex, og gi byrået en fast styrke som er klar til umiddelbar utplassering.
Blir forslaget vedtatt vil pakken også omfatte systemer for tidlig varsling av grensebrudd, tiltak mot menneskesmuglere og økt bistand til migrantenes opprinnelsesland.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: